Ingen bobler, ingen fest!

Kjære vinvenn

På samme måte som at ost ikke «bare er ost» er musserende vin ikke «bare musserende vin»!
I dette vintipset får du vite hva som egentlig er forskjellen på Champagne, Crémant, Cava, Prosecco og andre bobler. Og ikke minst, du får vite hvorfor Champagne-bobler med rette er dyrere enn de andre.

Musserende vin
Vin blir musserende når gjæringen foregår i en lukket beholder, og karbondioksidet som produseres av gjæren, ikke unnslipper, men blir til bobler. Musserende vin kan lages på flere måter:

Champagnemetoden (også kalt tradisjonell metode)
Benyttes til å lage boblende høykvalitetsviner som Crémant (Frankrike), Cava (Spania), Franciacorta og Alta Langa (Italia), English quality sparkling wine, MCC – Methode Cap Classique, Deutscher Sekt (Tyskland), Sekt Reserve (Østerrike) og – selvsagt – Champagne (Frankrike).

Brukes til de beste musserende vinene. Førstegangs gjæring skjer i tank. Annen gangs gjæring skjer på flasken ved at det tilsettes sukkerlikør (ikke i såkalt brut nature, eller ekstra brut – usukret champagne) og gjærkultur. På denne måten holder karbondioksidet seg naturlig oppløst i vinen.

Tankmetoden
Benyttes til de fleste typer av en viss kvalitet – som Prosecco, Asti og Sekt. Metoden (som også kalles cuve close eller martinotti– eller sharmat) er ganske utbredt og også ganske rimelig fordi den er ganske rask og krever lite arbeid. Begge gjæringsprosessene skjer på tank ved lav temperatur for å bevare fruktigheten i vinen. Under andre gangs gjæring tilsetter man litt nytt sukker og gjær og lar den ekstra gjæringen som finner sted, skje i en lukket tank. Etter hvert vil trykket i tanken øke, og CO₂-gassen som da oppstår, blir bundet i vinen. Ved disse metodene blir boblene større og smaken grovere (mer syntetisk) enn når man benytter champagnemetoden.

Vinprodusenter i den sørfranske byen Limoux (ved elven Aude, om lag 30 kilometer sør for Carcassonne) hevder at musserende vin ble oppfunnet hos dem. De var nemlig de første som dokumenterte salg av en lokal vin med CO₂.

Det sies også at den første musserende vinen ble nevnt i Egypt på en rull papyrus fra 522 etter Kristus. I dokumentet er den riktig nok beskrevet som feilvare, og vinen skulle returneres til produsenten, siden den hadde begynt å boble. Ingen så potensialet i den musserende vinen, og menneskene måtte smøre seg med tålmodighet i over 1500 år til.

Fra tiden mellom det 12. og det 16. århundre finnes det en del dokumenter hos vinhandlerne i Europa som nevner bobler i vin, men også da alltid som en feil.

Gamlemåten (kalles også uhellsmetoden)
Brukes til å lage Petnat, som opplever en stigende popularitet for tiden. Metoden handler om en slags naturlig gjæring, om enn noe mer styrt og regulert enn den opprinnelige gamlemåten, som oppsto slik:

En vakker vårdag i klosteret skal den franske munken Pierre Pérignon (1638––1715), bedre kjent som Dom Pérignon, ha kommet over en tønne med hvitvin som var blitt glemt under en trapp siste høst. Restsødme på bunnen av tønnen hadde fått vinen til å gjære på nytt, og den foretaksomme munken tok sjansen på å smake på den (den var frisk og perlende!) – og etter hvert videreutvikle og lage mer av den – selv om den i utgangspunktet var «feilvare». Et godt eksempel på fenomenet art by accident (vinproduksjon grenser jo så absolutt til kunst) – og et aldri så lite vi(n)dunder!

Jeg minner uansett om det legendariske utropet fra Dom Pérignon til sine medmunker («Kom fort, brødre, jeg smaker stjernene!») da han begeistret nettopp hadde smakt på den første musserende vin.

Det nærmer seg 17. mai, en av dagene i året hvor musserende vin passer best, enten du velger Cava, Crémant, Prosecco eller Champagne. Uansett hvilken type man velger, skaper disse sprudlende boblene feststemning og godt humør, og gjør det ekstra lett å komme nærmere hverandre. Det er ingen ekte fest uten bobler!