Bobler og bobler, fru Blom …!

Hva skiller egentlig de ulike musserende vintypene?

Kjære vinvenn
Selvsagt handler uttrykket om piller og fru Blom, men jeg var bare så boblende vårglad i skrivende stund at jeg ble fristet til å tøyse litt.
Men ad bobler og bobler: På samme måte som at «ost ikke bare er ost» er «musserende vin ikke bare musserende vin»! Men hva er egentlig forskjellen? Eller forskjellene?

I dette vintipset prøver jeg meg på en enkel forklaring av ulikhetene mellom de mest populære musserende vinene champagne, crémant, cava og prosecco.

Har musserende viner noe felles?
Ja, men kun at de laget av druer. I tillegg er det felles for kvalitetsbobler at de gjøres musserende ved at gjæringen av vinen foregår i en lukket beholder slik at karbondioksidet som produseres av gjæren, ikke unnslipper, men blir til bobler. Men musserende vin kan likevel lages etter tre forskjellige hovedmetoder:

1: Champagnemetoden
Brukes til de beste musserende vinene, inklusive selvsagt champagne. Her skjer førstegangsgjæringen i en tank, som ved produksjon av annen vin. Annen gangs gjæring skjer på flasken, ved at det tilsettes sukker (dog ikke i såkalt brut nature – sukkerfri champagne) og gjærkultur. På denne måten holder karbondioksidet seg oppløst i vinen.

Hvordan produseres så disse «champagne-vinene» i praksis?
Først tappes den stille basevinen på flasker, og gjær og sukker tilsettes – før flaskene korkes med bruskork. Dermed starter annengangsgjæringen i flasken. Det dannes litt bunnfall, det vil si døde gjærceller, i hver flaske. Flaskene lagres så i en periode, fra noen måneder til mange år, avhengig av produsentens ønsker og vinområdets tradisjoner og krav.

Det spesielle ved metoden er at bunnfallet får være med under lagringen. Jo lengre lagring på bunnfallet, desto mer sammensatt blir vinens smak og aromaer. Kjeks, gjær, brød og andre bakervarer samt krydder er blant aromaene vinen kan få fra dette oppholdet på bunnfallet. Dette preget av lagring på bunnfall kalles gjerne autolysepreg (autolyse er den nedbrytingsprosessen som foregår når levende celler dør).

Når lagringen har pågått tilstrekkelig lenge, må bunnfallet fjernes. Fjerningen gjøres ved at flaskene snus fra liggende til stående posisjon, gradvis og over lang tid. Snuingen gjøres for hånd eller ved hjelp av spesielle maskiner. Denne tidkrevende prosessen, på «fint» (det vil selvsagt si på fransk 🙂 kalt «remuage», sørger for at bunnfallet legger seg i flaskehalsen. Flasketuten fryses, og proppen med bunnfall kan dermed fjernes uten at boblene i vinen slipper ut.

Det nobleste ordet for denne delen av prosessen er «dégorgement» (gjett på hvilket språk!). Før korken settes på, tilfører produsenten ofte en blanding av basevin og sukker for å gi vinen ønsket sødme. Dette kalles (på …., ja riktig!:) dosage.

Eksempler på viner laget etter denne metoden:

Champagne (eksklusivt med druer fra Champagne-distriktet)
Cremant (samme metode, men med druer fra andre franske distrikter)
Cava (samme metode, men fra spanske vindistrikter)

2: Tankmetoden
Alternativt kan man pumpe inn karbondioksidet under trykk i vinen, eller foreta annen gangs gjæring på store tanker. Ved disse metodene blir boblene større og grovere (med det resultat at vinen oppleves simplere) enn når man benytter champagnemetoden.

Tankmetoden kalles også cuvée-close eller charmat. En temperaturkontrollert ståltank med ferdig hvitvin settes under trykk. Gjær og sukker tilsettes vinen, og etter en rask andre-gjæring fjernes bunnfallet, og vinen flasketappes under trykk.
Eksempler på viner laget etter denne metoden:
Prosecco (lages i hele Italia)
Moscato d’Asti (også Italia)

3: Brusmetoden (karbonering)
Dette er en enkel metode som gir enkle viner: Karbondioksid (CO₂) presses inn i den stille vinen fra en gassbeholder under tappeprosessen, på samme måte som brus og annet mineralvann får sine bobler. Metoden gir store, flyktige bobler, i motsetning til den fine «moussen» fra flaskegjæring.
Eksempler på viner laget etter denne metoden:
Billige musserende viner (fra hele verden). Du finner dem ofte merket som «perlend» eller «spritzig».

Store forskjeller
Med brusmetoden tar det bare et par dager å lage en musserende vin av en stillevin, mens det med den klassiske metoden kan ta opptil flere år og dessuten kreves masse arbeid, med daglig oppfølging. Dette arbeidet krever mye fagkunnskap og erfaring samt en egen, gjerne personlig filosofi om hvilken stil og hvilket særpreg man ønsker å gi sitt produkt.

Her ligger også årsaken til den store prisforskjellen på disse bobletypene, og selvsagt også en del av årsaken til smaksforskjeller. Enda en bidragende faktor er at musserende viner av høy kvalitet kun lages av årgangsviner.

VINTERESSANT

Imponeringsvennlige funfacts om champagne
I store deler av verden skjer det sjelden en virkelig stor begivenhet uten at champagne er med: Alle viktige etapper i et menneskeliv (dåp, bursdag, bryllup, feiring av en eksamen, en ny jobb …), men også ved dåp av større båter, der man tradisjonen tro skal knuse en flaske champagne mot skroget, for hell og lykke. (Eksempelvis tok man seg ikke tid til en skikkelig champagnedåp av Titanic da skipet ble sjøsatt i 1911. Og Titanic sank på jomfruturen …!) Og tenk bare på pokalutdelingen i sport – ikke minst Formel 1 og Tour de France.

Et fransk ordspråk (som alle champagne-hus prøver å kapre som sitt eget) oppsummerer det svært godt:

«Jeg drikker den når jeg er glad
– og når jeg er lei meg.
Noen ganger drikker jeg den når jeg er alene.
Har jeg gjester, er den obligatorisk.
Er jeg ikke sulten, koser jeg meg med den,
og er jeg sulten, drikker jeg den.
Ellers rører jeg den aldri
– med mindre jeg er tørst.»

Churchill elsket champagne, han også
Jeg må nesten få føye til at selveste Winston Churchill, en betydelig champagne-entusiast( og -konsument), i sin tid sa dette om mulig enda bedre. Og i hvert fall kortere:
«Den perfekte champagnen skal være tørr, kald … og gratis.»
Og ved en annen anledning: «Det er ikke bare Frankrike vi kjemper for, det er også for champagnen!»

Han sa forresten også (muligens inspirert av Napoléon Bonaparte når det gjelder akkurat denne): «Jeg ville ikke kunne leve uten champagne. I seier fortjener jeg den. I nederlag trenger jeg den.»

Er ikke champagne egentlig den mest nødvendige av alle unødvendige drikker på jorden?

Jeg håper dette fikk deg til å få lyst til å smake på noen litt mer påkostede musserende viner. (Dette var generelt ikke veldig overbevisende. Jeg tror du trenger å beskrive de billige vinene som mer tarvelige og ensidige.)
Å lage kvalitet krever – så å si i enhver sammenheng – stor kompetanse, lang erfaring og mye tid – det er derfor heller ingen snarvei til kvalitet i vinverdenen. Så om du har mulighet, betal det lille ekstra og opplev de beste musserende vinene – husk at som de fleste i den vestlige verden lever du bare én gang!