Vintips 2016
Her er vintipsene fra 2016.
Min lille «Paris Christmas fairytail»
– og musserende til nyttårsfeiringen!
Kjære Vinvenn,
Julen er en tid der følelsesladede minner kommer frem, og med litt champagne, som er min personlige tidsmaskin, kom jeg igjen til å tenke på en desembernatt i 1992 i Paris. Jeg var den gangen en ung «sous-Lieutenant», med base i Alsace, i en bunker fra 1932, 143 meter under bakken. De kommende linjene er ikke ment som skryt, men som en slags selvopplevd julefortelling.
Dette er min lille «Paris Christmas fairytail» som jeg ofte har i mine tanker, når jeg er ute en kald vinternatt. Alsace var på andre siden av kloden for en mann fra Bordeaux. Jeg hadde ikke så mange permisjoner og reisen hjem tok nesten en hel dag med tog. Jeg satt i full offiser-uniform på en benk på Gare Montparnasse i Paris, og ventet på et natt-tog til Bordeaux. Det var iskaldt, og jeg tror ikke at det er så mye som trekker mer enn en togstasjon om vinteren. En annen ting jeg kan konkludere med, er at alle togstasjoner i hele verden tiltrekker seg alle triste skjebner hver by har å by på.
Det var derfor ikke så rart at en uteligger plutselig sto foran meg. Det som var litt spesielt var at han ga meg en veldig «fin» militær honnør. Jeg var litt sjenert, og satt taus på benken, og håpet at toget skulle komme snart. Han begynte å prate til meg med intensiteten til et maskingevær og konkluderte alle sine setninger med «mon Lieutenant». Jeg kunne ikke se han rett i øynene, så jeg kikket hele tiden på føttene hans. Denne mannen gikk kun i grå hullete ullsokker, denne kalde vinternatten. Han dro ut et papir fra lommen og viste det til meg. det var hans siste stolthet som menneske, et bevis på at han har utført noe i livet, og har eksistert; det var hans militær-papirer som krigsveteran. Jeg så på han, denne gangen rett i øynene og ba han å sette seg ved siden av meg og fra det magiske øyeblikket, gikk alt uten ord.
Jeg fant mine nye slitesterke svarte ullsokker i militærsekken som han tok på seg med en gang. Nesten automatisk begynte jeg å knyte av min venstre sko som jeg ga til ham, og deretter min høyre sko. De passet godt på han.
Han betraktet dem sittende og plutselig sto han foran meg igjen med haken opp, «stolt som en hane» som vi sier i det franske militæret, og ga meg honnør. Det var min tur til å stå opp denne gangen og vise han litt respekt. Jeg responderte til han på samme måte. Han med mine nypussede sko, og jeg i mine svarte ullsokker. Vi sto foran hverandre en lang stund før jeg måtte ta toget til Bordeaux, i full offiser uniform, men uten sko.
20 år senere vet jeg fortsatt ikke hvem av oss som ble mest glad eller rørt denne natten.
GODT NYTTÅR!
Fra Grav(es) til Paradis
Kjære Vinvenn,
Denne uken vil jeg gjerne fortelle deg historien min, om hvorfor og hvordan jeg ble vinhandler:
Jeg er født i Bordeaux området, og ble så å si «sendt rett i graven» eller rettere sagt til Graves-distriktet, som det heter på fransk, hvor jeg vokste opp. Alle har ulike startpunkt i livet, og min norske bestemor ble født i Paradis i Bergen. Det er visse ting som er ganske ironiske her i livet, og i familien min blir menn født uten hår, og dør uten hår. På samme måte som de blir født i Graves, og avslutter sitt jordiske opphold i graven. Graves blir en «mellomstasjon» med ønske om et paradis «der vinen renner i strie strømmer» i følge alle monoteiske religioner.
Jeg hadde en fin oppvekst, selv om det ikke alltid er like lett å komme fra et av verdens beste vindistrikter, og ha mange vinhandlere i familien. Hvor ofte ble jeg ikke fortalt at jeg var heldig og privilegert som ble født i Médoc, på den riktige siden av elven…
Alt jeg likte var konsentrert i et glass: kulturarv og kunst, glede og gode stunder. Veien til det gode livet åpnet seg for meg, rett og slett! Alle vet at det er vanskelig å finne sin egen vei i livet, men for meg ble det en selvfølge. Jeg gikk i fotsporene til min bestefar, som var vinhandler (Marchand de Vins), og lærte nesten med en gang at denne veien var uendelig lang, man skulle aldri bli utlært, men hadde alltid noe nytt å lære. [4]
Da lærte jeg veldig tidlig den flotte teorien om et halvfult glass! Har du aldri hørt om det, kan du lese den HER
En dag kom jeg sjøveien til Norge, mitt »nye vinland» som mine norske forfedre gjorde i sin tid. Det var en fantastisk følelse å komme til Norge. Det var som å komme til en «Vinøs Ground Zero», der alt i vinbransjen skulle bygges opp. Det var knapt 50 vintyper på vinmonopolet, men en voksende interesse for vin. For en fabelaktig vei fra 1995 til 2016. Norge har nå over 20.000 forskjellige vintyper, og verdens desidert beste vinliste (Bestillingsutvalget). Men veien de siste 20 årene, har ikke bare vært en enkel «dans på druer»…
Klisjéer er mange og ikke lett å komme seg unna. Det var også mange selverklærte» besservissere» som kunne settes i 2 distinkte kategorier: etikettdrikkere og korksniffere.
Men for å lykkes i vinbransjen må man aldri gå mot sin natur og sin personlighet. Man må bevare sin nysgjerrighet, ydmykhet, integritet og vennlighet. Man må jobbe strukturert med sin hukommelse (og ikke glemme å spytte en gang i blant). Det er også viktig å være presis med sitt ordbruk!
Mange kjenner til min bestilling av flybilletter over telefonen i 1995, til Bordeaux. Til min store overraskelse mottok jeg flybilletter fra Oslo-Bodø-Oslo …Bordeaux-Bodø, nesten det samme, men ikke helt allikevel! Trykk gjerne HER for å lese om de norske som trodde de var på vei til Rhodos i Hellas, men som havnet et annet sted…
24 år har gått siden jeg begynte i vinbransjen og livet mitt er fremdeles et flott eventyr med nye viner, fantastiske produsenter og nye prosjekter (9 wine wine) – klikk på linken.
Jeg hadde kanskje ikke valgt den samme veien igjen (så tungt var det) men jeg hadde allikevel ikke drevet med noe annet.
Hvilken vin skal du servere til julematen? Klikk her og les mer
Hvordan bestille en god vin på restaurant?
Kjære Vinvenn,
En av livets viktigste utfordringer er å bestille vin på en restaurant, på riktig måte!
Mange gruer seg til å få dette svært viktige oppdraget av arbeidskolleger, venner eller kjæreste. Noen kan til og med føle seg svært ensomme foran medgjestene, som sitter i all stillhet med blikket mot deg, og venter på at du snur deg mot vinkelneren og bruker det riktige navnet og årgangen, som skal falle i smak hos alle rundt bordet og passe til alle bestilte retter.
På de beste restaurantene får du til og med et vinkart i fanget, som er like stort og tungt som en gammel telefonkatalog, og som består av en lang liste av kompliserte navn og tall. Du finner aldri noe hjelpemidler i slike lister, som kunne hjulpet deg til å forstå karakterene til disse forskjellige vinene, og årgangene. Man er redd for å bestille en upassende vin til anledningen, som hverken passer til gjestene eller til maten. Man er også redd for å bestille en for dyr vin, som kunne sette alle som bidrar finansielt til denne middagen i økonomiske knipe!
Enten gjør du som meg: Bestill først en vin du har lyst på, og bestill deretter maten.
Har du mindre vinkunnskap og heller ønsker å bestille maten først, og en passende vin er det selvsagt helt i orden.
Her kommer noen triks:
- Før du går på en bestemt restaurant kan du alltid sjekke vinkartet på nettet og gjøre din egen research på årgangene og produsentene som virker interessante i kartet
- Når du kommer inn på en restaurant, se alltid hva andre gjester har i glasset og på tallerkenene, hvor vinskapet er, hvordan vinene blir lagret! Det lønner seg alltid å utveksle et par ord med vinkelneren før middagen …
- Du må først bestemme om dere skal ha rød eller hvit vin. Du kan spørre andre rundt bordet om hvilken farge de ønsker seg, men du må også bruke sunn fornuft i forhold til tidspunkt, årstid, type restaurant og type mat. Prøv å forstå, uten direkte pinlige spørsmål, hvor mye hver av gjestene har tenkt å drikke. Inviterer du, er det du som må sette stopp i mengde vin som skal bestilles.
- Prøv aldri å virke en annen enn den du er. Ikke spill en rolle som vinekspert om du ikke er det. Ærlighet varer lengst, men prøv å virke interessert, åpen og bestemt.
- Ta deg god tid, bla i vinkartet, rolig men bestemt, se konsentrert og selvsikker ut. Valget ditt skal prege stemningen for hele kvelden! Bla litt frem og tilbake, og se opp til vinkelneren og si smilende: «dere har et veldig interessant vinkart!». Det er to hensikter med dette. Enten føler du at vinkelneren som venter over dine skuldre er til en sjenanse for din konsentrasjon, og med denne setningen kommer han til å forstå at du er en connaisseur (vinkjenner) og går fra bordet. Stirrer du lenge på kelneren når du sier: «dere har et veldig interessant vinkart!» kommer han til å skjønner at du trenger litt hjelp og gode råd, uten at du mister ansiktet foran alle de andre gjestene. Han kommer med sikkerhet til å anbefale deg gode kjøp eller passende viner til deres bord.
- Bestill aldri den billigste vinen og velg sjelden den dyreste. Prøv heller å finne de gode kjøpene midt i mellom. Men husk at billig er ikke alltid dårlig, og dyrt er ikke alltid bra. Men det er som regel en viss sammenheng mellom pris og kvalitet.
- Jeg bestiller sjelden husets vin og aldri et glass, hvor ofte har jeg ikke fått servert en oksydert vin av en flaske som ble åpnet dagen før, eller for to dager siden… Forferdelig opplevelse.
- Fjern gjerne de vinene som du allerede kjenner og prøv noe nytt. Det er godt å overraske andre, men det er enda morsommere å overraske seg selv.. Hvis du betaler regningen, kommer alle til å bli fornøyde med ditt valg av vin. Husk ordspråket som sier: «den beste champagnen skal være kald, tørr og gratis». Det gjelder her også, på alle farger og type viner.
- Behold et knippe viner og spør kelneren: «Jeg klarer ikke å bestemme meg mellom disse 3, 4 eller 5 vinene. Spør kelneren: Hvilken vin anbefaler du? Det er så mange uproffesjonelle i bransjen, at han kommer til å plukke ut en vin på en tilfeldig måte, noe som er sjelden bra. Spør «Hva kan du fortelle meg om disse vinene? Hvis servitøren ikke er en vinkjenner, kommer han til å sende en vinkelner fra restauranten og du kommer til å få god hjelp.
- Glem aldri å sjekke etiketten når den vises. Er det riktig vin og riktig årgang? Ikke vær redd for å sende flasken i retur hvis du for eksempel får servert en Bordeaux 2003 (elendig) og du hadde forventet en 2005 (veldig bra). Ikke hør på kelneren som sier: beklager vi gikk nettopp tomme for den 2005, men 2003 er like bra! Det stemmer ikke.
- Når du får vinen servert ved bordet, får du først sjenket litt vin i glasset ditt. Det er kun for å sjekke at vinen er feilfri, ikke for å sjekke om du liker denne vinen eller ikke.
For orden skyld vil jeg nevne at hvis en vin har noen små biter av kork som flyter i glasset ditt, betyr det ikke at vinen er korket, den er bare dårlig åpnet (noe som ikke er «bare» men dette er en annen lang historie). - Ofte får jeg servert vinene for varme (rødvin) eller for kalde (hvitvin). Ikke være redd for å bestille en iskjøler for rødvin eller sette flasken med hvitvin i 10 minutter på bordet, langt fra isvannet.
- Spør gjerne etter en karaffel eller større glass, vinen blir bare bedre av litt lufting. Det koster ingenting ekstra.
Hvite viner til julemat
Kjære vinvenn,
På en vinsmaking i 1997 var nok jeg en av de første som anbefalte rødvin til pinnekjøtt. Det kom raskt en reaksjonen fra en kjent vinskribent, som lo og sa belærende og strengt: «Pinnekjøtt, det er øl og akevitt, ingenting annet!» Det er godt å se at nesten 20 år senere står det i alle tidsskrifter, nettsider, blogger og blader artikler om vin til norske julemat! Jeg sier ofte at livet er for kort til å begrense seg, og man skal til enhver tid utforske. Det er lov å feile i vinbransjen så lenge man lærer av sine feil. Jeg fikk en utfordring forrige torsdag da jeg besøkte en veldig flott vinklubb i Tønsberg, og fikk i oppdrag å holde et foredrag om hvitvin til julemat.eg må ærlig talt innrømme at først var jeg litt i tvil, og ville gjerne utvide temaet til vin til julematen. Men så tenkte på «Le cid de Corneille» om hans famøse sitat: A vaincre sans péril, on triomphe sans gloire ». Å vinne uten risiko/fare, fører til en seier uten herlighet! Jeg tok utfordringen og jeg satt meg virkelig inn i temaet og her er mine konklusjoner:
Alt er mulig når det kommer til kombinasjon av mat og vin. Og selv om man mislykkes med en kombinasjon, kan et nederlag alltid være en liten seier hvis man lærer av det. Gå bort fra klisjéer, ha tro på deg selv og dine smakssanser, tenk selv (men hør godt på andre) og husk at man aldri blir utlært i vinveien. Livet i og med vin er et fint eventyr.
Husk
«Drikke oftere, mindre og bedre»
og alltid i godt selskap!
Aperitiff
Vin til rakfisk
Vin til ribbe
Vin til pinnekjøtt
Vin til lutfisk, torsk og kalkun

Julegavetips:
Jeg signer gjerne min bok…
«Vin, det er livet»
…for deg. Tilbudspris 200,-
«Har du det som trenges for å bli en bedre vinsmaker?»
Kjære vinvenn,
Jeg holder mange foredrag om vin, og min konklusjon er at mange kvier seg for å uttrykke sine fantasier gjennom ord eller handlinger. Man er redd for å feile så andre ser det, eller for å dumme seg ut. Men dette gjelder stort sett bare før det fjerde vinglasset! Etter det slippes fantasien løs hos de fleste.
I vår moderne tid skal nesten alt være rasjonelt og perfekt. Det tekniske er overlatt til såkalte (ofte også selverklærte) eksperter. Vi lever i en perfekt verden der rammer og verdier er definert av sosiale medier, hvor jeg bare leser kloke innslag og ser på nydelige bilder av perfekte folk, som er perfekte foreldre, perfekte venner og som tilhører perfekte familier…
Jeg sliter med å finne min plass i denne verden. Jeg er personlig glad i imperfeksjon og små, eller store forskjeller. Som en ukjent, fransk dikter, bosatt på Bislett (av alle steder!) sa til meg: ”All imperfeksjon i ting, natur og folk får mine øyne og min sjel til å hvile seg ut.” Så godt det egentlig er å leve i en (ekte) vinverden fylt av menneskers kontraster og forskjeller blandet sammen med naturens mangfold og skjønnhet. Denne typen sammentreff kan i de beste tilfeller føre til kunst – stor kunst! Ikke av den typen som forandrer verden, men som forandrer en kveld og kanskje et liv. Og i tillegg er det lov å feile i vinverden, men bare hvis man lærer noe av det.
En av de grunnleggende regler for vinsmaking kunne ha vært: Å aldri hvile på sine laurbær, men alltid utforske, være nysgjerrig og åpen – kanskje en smule naiv også? For er det ikke bedre å være en evig optimist som av og til tar feil, fremfor å være en evig pessimist som alltid skal ha rett?
En stor fransk forfatter, Denis Diderot, skrev en gang for lenge siden at ingen har fått i gave fra naturen, lov til å befale andre. Dette er om mulig enda mer sant når det kommer til vin. Ingen får lov til å fortelle deg hva du skal drikke og like eller ikke like: Valget er ditt, så velg selv!
Etter 24 års erfaring i vinbransjen har jeg lyst til å oppsummere hvilke egenskaper og innstillinger, jeg tror kan være viktig for å være en bedre vinsmaker (og en bedre person generelt);
- Å vise interesse (ikke bare i mat og vin, men også i andre og i livet)
- Å ha god fantasi (god vin skal utfordre fantasien) og alltid ha en stor sans for utfordringer
- Å ha en god hukommelse (og trene dine sanser regelmessig)
- Å være strukturert og ha tro på seg selv
- Å være ydmyk og alltid være interessert i å lære noe nytt eller annerledes. Husk de kloke ordne til min franske bestefar. Like før hans bortgang, i en alder av 92 år våren 2002, sa han noe uforglemmelig til meg: ”Det er sørgelig at jeg snart må takke for meg i dette livet; jeg hadde så mye mer å lære og oppleve.”
- Å være «open-minded» (fordomsfri). Husk for eksempel at rødvin passer ikke bare til kjøtt, og folk fra Bordeaux (som meg) nyter ikke bare … Bordeaux-viner!
I am a french-norwegian wine merchant. I have lived in Oslo, Norway for the last 21 years, and worked in the wine business for 25 years. I was born outside Bordeaux in the Graves-appelation and my Norwegian Grand-Mother was born in a place outside Bergen called Paradis (Paradise). Two different starting points in life…
I think life is a gift and a kind of great personal adventure, and good wine is an important part of it. My life is wine and as the philosoph Horace said in the year 47 BC wine is life!
In my eyes, a life without wine could not be very easy to live, but of course everything with moderation. I will weekly publish a new episode of “9WineWine” because my philosophy is that good wine brings humility, knowledge, social skills, and joy to everyone sharing a bottle (of good win) together.
9 WINE WINE
Lanseringen er på verdensbasis og alle episoder er derfor på engelsk med «litt» franske aksent. Som franskmann er jeg veldig klar over det, men jeg tar allikevel utfordringen og tror og håper at budskapet mitt allikevel kommer tydelig frem. Jeg håper du vil både glede deg over og lære noe nytt av min nye vinkanal. Gjør du det, trenger jeg din hjelp og støtte, i all ydmykhet for å komme videre i dette nye eventyret i mitt liv. Med min nye vinkanal har jeg lyst til å treffe alle gode og livsglade mennesker i Norge, og over hele verden som setter pris på et glass vin.
Å abonnere på dette koster deg selvsagt ingen ting!
Jeg trenger din hjelp til å spre dette ved å «dele med» alle du kjenner som setter pris på god vin, i Norge og i utlandet.
Klikk her for å se videoen.
Jeg takker deg VELDIG MYE på forhånd.
«Le Terroir» og gled dere til 2016-årgangen fra Bordeaux!
Kjære vinvenn,
Som barn tilbragte jeg absolutt alle mine sommerferier på Krokeide (Fana) utenfor Bergen. Jeg husker at min bestemor hadde en kalender på veggen og hver kveld etter at solen hadde gått og lagt seg, og det var mørkt over Bergen området, gikk hun til sin kalender. Hun satt et kryss hvis solen hadde vist seg frem i løpet av dagen, og hun omringet krysset med en ring hvis den hadde skint hele dagen.
Etter hver sommerferie fikk vi en grundig rapport og statistikk over hvor bra, middels eller dårlig ferien hadde vært værmessig. Min bestemor var veldig opptatt av værforholdene, men hun er ikke alene om dette. Vinbønder over hele verden er veldig opptatt av været, og særlig i Bordeaux hvor det faller nesten like mye regn i løpet av året som i Bergen (993 millimeter i snitt i året).Men hva er effekten av været på vinen?
Jeg får ofte spørsmål om hvorfor en årgang er bedre enn en annen. Sammen med jordsmonnet er det værforholdene som danner det vi kaller «terroir». Terroir kan lett oppsummeres som «et lokalt miljø» og er brukt for å betegne den spesielle karakteren et sted, område, geografi, geologi og klima tilfører et landbruksprodukt. For hvert år er de geografiske og de geologiske forholdene de samme, det eneste som endrer seg er klima og været. Været inneholder tre faktorer: sol, nedbør og temperatur.
Fra november til mars sover vinplantene og det er fra mars måned at været begynner å bli viktig for vinprodusentene. Det er været som får råvarene (druene) til å endre seg fra år til år, med forskjellige karakteristikker.
Druene modnes på 2 forskjellige måter frem til innhøstingen. Modningen av selve saften i druen og modningen av harde stoffer; dvs skinn og steiner.
Druesaften fører til en balanse (eller ikke) mellom sukker og syrlighet. Drueskall og steiner fører til aromaer, tanniner og farge.
For å oppsummere, kan jeg skrive følgende:
Sol, nedbør og temperatur har veldig mye å si for utviklingen av druene frem til modenhet, men har også forskjellige effekter på druene etter de geografiske og geologiske forholdene. Dette kommer jeg tilbake til i mitt neste vintips. Fargen på vinen blir også mindre intens. Det er solen som får sukkeret til å øke i druene (via fotosyntesen), og som får skinnet og steiner til å modnes. Det er temperaturen som får syrligheten til å minke, siden planter forbrenner syre etter temperatur (ved høyere temperatur, mer forbrenning av syre).
Her får du en flott presentasjon av 2016-årgangen fra en av de desidert beste produsentene i Bordeaux;
Olivier Bernard fra Domaine de Chevalier.
KLIKK HER
(Video på ca. 5 minutter på fransk med gode engelske undertitler).
Om lagring av vin
– hvordan skjer aldringsprosessen i vinen?
Kjære vinvenn,
I forrige uke beskrev jeg de mest optimale omgivelsene og ga deg noen lagringstips for en «perfekt lagring av vin». Og alle oppriktige vinelskere drømmer jo om å ha sin egen vinkjeller. Men hva er en ideell vinkjeller egentlig?
”Man tenker mye på den ideelle vinkjelleren, mens det viktigste er hvordan konsumentene ønsker å nyte sine flasker!” Dette skrev Raoul Salama i Frankrikes ledende vinblad (La Revue du Vin de France), der han er skribent. I 1988 startet han et meget interessant og unikt eksperiment som pågår fremdeles, i samarbeid med en stor vinprodusent, La Maison Boisset. Man skal respektere de forannevnte kriterier for vinlagring, men vi vet for eksempel at vi noen ganger med fordel kan stanse utviklingen i en vin ved å sette ned temperaturen, og omvendt.
Jeg har tidligere sammenliknet vin med et levende menneske, siden den også har sin livssyklus. Vinen ”lukker seg” rett etter flasketappingen, for så å åpne seg på nytt etter et par måneder. Dette er vinens barndom, på en måte. Deretter lukker den seg igjen over en lengre periode (menneskets søkende og umodne tenåringsperiode), før den blir fullmoden (voksenalderen, der de fleste av oss har funnet seg selv og blomstrer fullt ut) og deretter aldring og så en visnende og trist død hvis den ikke blir drukket i tide. Men drukket i tide får den vakker død, og får leve videre i våre sinn som et vakkert minne om den herlige opplevelsen den har gitt oss. Dette er en felles syklus for alle viner. Men vi kan påvirke lengden på syklusen.I sitt eksperiment delte Boisset ut flere kasser med en god rødvin, Gevrey-Chambertin 1985, til mange personer. Disse fikk i oppdrag å lagre vinen på svært forskjellige måter, både konvensjonelle og ukonvensjonelle! De kunne selv velge hvordan de skulle gjøre det, på én betingelse: De skulle beskrive lagringsmetoden svært presist og ikke flytte flaskene under hele eksperimentet.
Lagringsstedene strakte seg fra noe så ulikt som en perfekt vinkjeller til et baderom, et skap og bagasjerommet i en bil!
Hvert år måtte de levere fra seg en prøve, som ble analysert og blindtestet med det formål å klarlegge omgivelsenes påvirkning på aldringsprosessen til en vin.
Første overraskelse var at i løpet av de første årene kom ikke de beste prøvene fra de perfekte lagringsstedene. Vinene herfra var fortsatt ganske ”lukket”, lite utviklet. Men vinen fra for eksempel baderommet hadde utviklet seg mye! Ca. ti år senere var imidlertid tendensen omvendt. De best lagrede flaskene begynte å gi store viner, mens de andre – som var best de første årene – var på vei ned.
Konklusjonen var at vin som lagres i ugunstige omgivelser (ikke med jevn temperatur mellom 12 og 14 grader, ikke med konstant luftfuktighet mellom 60 og 70 prosent, og ikke i totalt mørke), utvikler seg raskere. Etter en periode på to til fire år hadde de en modningsgrad som om de hadde vært lagret i en ideell vinkjeller i ti til femten år. En vin som lagers feil blir aldri optimal, og som tidligere nevnt, naturen og naturlige prosesser responderer ikke godt på å bli kunstig forsert og presset på tid. Et tilsvarende eksperiment ble gjennomført på nytt i 1996, med en hvitvin fra 1994, men førte ikke til samme resultat. Hvitvin, i motsetning til rødvin, lagres bedre ved en lav temperatur for å utvikle seg optimalt.
Ukens vintips: Denne uken fra boken «Drømmer du nok»
Gjennom årene har jeg blitt spurt mange ganger hvordan vin skal lagres best mulig, og hvor lenge tåler en flaske med edle draper å bli lagret.
For å være en god vinkjenner må du være flink til å lytte på andre, være innstilt på å lære hele tiden, vise ydmykhet og interesse, og være i stand til å tilpasse deg. For 20 år siden spurte en kursdeltaker hvor lenge flasken vi holdte på å smake kunne lagres. Jeg liker å tenke meg om litt før jeg svarer nøye på slike spørsmål, og før jeg fikk tid til å svare (var i tvil om jeg skulle svare 2 eller 3 år), spurte den samme person: «Kan den lagres over helgen?». Jeg ble stående litt stille og tenkte at, «ja, alt er egentlig et spørsmål om tilpasning».
Uavhengig av tiden, er det også veldig viktig å oppbevare flaskene på best mulig måte:
- Vinkjelleren/lagringsrommet skal være kjølig (8–13 grader er ideelt) og ikke ha for store temperatursvingninger. Lagring ved romtemperatur gikk for å være greit før i tiden – i hvert fall i den kjølige årstid – men den gangen var det heller ikke mer enn 16 grader i husene. Ikke sats på vinreol i stuen eller på kjøkkenet, det er for varmt. Husk at varm luft alltid stiger opp (fra panelovner, stearinlys, matlaging ved komfyren, osv.) Har du ikke en kjølig og mørk kjeller eller bod du kan bruke, legg vinen mørkt i det kaldeste rommet du har.
- Flaskene skal lagres på et rom som ikke er for fuktig, men ikke knusktørt heller. En vinkjeller bør ha en luftfuktighet på ca. 60–70 prosent (med andre ord alltid over 50 og under 80 prosent!). Korken blir tørr med en luftfuktighet på under 50 prosent. Det er også veldig viktig å ha en god ventilasjon. I et altfor tørt og innelukket rom kan det danne seg lukter som kan overføres til vinen.
Et rom uten sterk lukt (maling, oster og liknende) siden vinen alltid trekker til seg sterke lukter. I 1990- årene slet mange produsenter i vindistriktet St. Emilion og de såkalte ”satellittdistriktene” (som omkranser St. Emilion) med et problem: Flaskevinen var i stor grad ødelagt (stort sett oksidert) – den hadde vært i kontakt med luft, noe som forårsaket en kjemisk ødeleggelse av vinen og ga den en svak lukt av ”gammelt og skittent fat”. Dette er en type problem som man ofte finner hos dårlige og ”slappe” produsenter som ikke respekterer alle nødvendige hygieniske regler under vinprosessen. Så var ikke tilfellet her. Etter hvert fant man ut at det var malingen som ble brukt til å male vinkjellerens murvegger, som var årsaken til problemet. Lukten og flyktige elementer fra malingen hadde forårsaket en god del uønskede kjemiske reaksjoner i tønnene slik at vinen til slutt ble helt ødelagt. Tilsvarende kan faktisk skje også gjennom flaskekorker – helt tette er de som kjent ikke.
- Flaskene skal ligge stille og ikke berøres eller flyttes for ofte (egentlig aldri bortsatt fra den spesielle dagen den blir servert). Man skal ikke gå ned i kjelleren for å berøre flaskene hver gang det er vininteresserte gjester på besøk, for å vise frem siste innkjøp eller de aller største juveler i samlingen, selv om det er fristende! Flaskene skal ligge slik at væsken alltid er i kontakt med korken (for å holde den fuktig, så den ikke slipper inn luft som skaper uønsket oksidering) og at naturen og tiden kan få setter sine deilige spor i og på flasken.
- Flaskene skal lagres i et mørkt rom, og styr unna neonbelysning – den er svært skadelig for vin. Igjen: Unngå vinreol i stua eller lagring rett over ovnen eller kjøleskapet på kjøkkenet, det er også for lyst. Selv en kortere periode i lys kan forringe kvaliteten. Vinen blir fort ødelagt!
- Lagringsrommet bør være mest mulig fritt for vibrasjoner (fra gate, høy musikk, tregulv som gynger når du går). Unngå vibrasjoner så langt det lar seg gjøre, og la vinen hvile noen dager etter transport. Har du kjøpt en nobel vin på polet, bør du altså ideelt sett ikke drikke den de første dagene. Planlegg gjerne dine vininnkjøp til en ”sosial anledning” deretter.
- Det er en fordel hvis gulvet består av jord eller sand, mens betong ikke er særlig bra for fuktigheten, betong gir ofte tørr luft. En del vinkjennere dekker følgelig betonggulvet sitt med et tynt lag av grus og fukter det ved å dusje litt vann på det en gang i uken.
- Det er en stor fordel å installere en vinkjeller i det kaldeste rommet i huset, gjerne et nordvendt rom. Unngå rom med varmt gulv eller varmtvannsrør gjennom.
- Man skal isolere døren til vinkjellere svært godt.
- Etter et vinkjøp, pakk ut og kast (til gjenvinning) alle kartonger og annen emballasje med én gang. Ingenting er verre en våt og råtnet papp. Når det gjelder trekasser, skal du åpne hver kasse i toppen og ikke stable dem oppå hverandre – så det slippes til luft. Flaskene trenger faktisk å puste, som oss mennesker!
Om aromaer i vin
Kjære vinvenn,
I løpet av de tre neste ukene har jeg tenkt å skrive om et veldig viktig tema: «vinens aldringsprosess»
- I dag vil jeg presentere de primære, sekundære og tertiære aromaer/dufter i vin.
- I neste tips vil jeg legge frem hvordan man lagrer vinen best mulig.
- Uken deretter, vil jeg presentere aldringsprosessen i vinen.
Først vil jeg gjerne presisere at ikke alle viner tåler å lagres lenge. Enkelte viner er ment å skulle drikkes i ung alder, for å bevare og nyte deres primære aromaer og dufter i form av friskhet, saftighet og andre egenskaper som kommer fra selve druene. Dette er ”personligheten” til druene.
Primære aromaer
Disse kan inndeles i tre kategorier:
- Fruktig: I hvitvin: Sitrus, grapefrukt, appelsin og muskat …
I rødvin: Bringebær, blåbær, rips, solbær, og kirsebær … - Blomsteraktig: Akasie, lind, roser, fiol
- Vegetabilsk: Grønn pepper, pinje, timian, paprika…
Mange har spurt meg om de ulike duftene og smakene i vinen, alt fra sitrus, muskat og solbær til pinje, paprika og tobakk. De lurer på om duftene kommer fra tilsatte frukter og plantedeler. Svaret er nei, heldigvis – noen viner har jo dufter av asfalt, diesel, svette, lær, kattepiss, hestesvette, råttent løv og våt jord …
Sekundære aromaer kommer etter den første gjæringsprosessen.
Dette er dufter som ananas, banan, kjærlighetsfrukt (litchi), melon, eple, pære, jordbær, aprikos, fersken, valnøtt, honning (særlig i viner basert på Sémillon Blanc druer og Tokay /Pinot Gris druer) . Solbærstilk, kanel, safran, nellik (finnes i viner basert på Gewürztraminer) og ferskt smør.
De sekundære aromaene er fruktige eller blomsterpregede og kommer fra gjæringsprosessen, og er veldig fremtredende i hvitvin. Mange nye dufter blir født når gjærende mikroorganismer forvandler druemolekyler. Gjæringsprosessen som danner alkohol, er avgjørende for aromautviklingen. Forvandlingen av sukker til alkohol medfører en kjede av enzymatiske reaksjoner som endrer originale aromaer.
Vinen skal også lagres en tid på fat eller flaske. Da utvikler den tertiære aromaer, bedre kjent som ”bouquet”.
De tertiære aromaene blir født ved forvandlingen av primære og sekundære aromaer samt garvestoffer under flaske- eller fatlagring. Dette er de mest fabelaktige aromaer som finnes, og disse gjør vinens duftverden så magisk!
Felles for både rødvin og hvitvin: Fra garvestoffer: røyk, brent, vanilje …
- Hvitvin:
Tørkede frukter, aprikos, bær … - Rødvin:
Plommer og fiken; trøfler (i Pomerol), vilt, musk, animalsk svette (i utviklet Burgund / St. Emilion), plommer, sopp, sedertre, lakris, sigarboks, lær, toast, ristede mandler, hasselnøtt, karamell, mørk sjokolade …
Få nese for god vin, og bli en mester
på å beskrive det du drikker.
Luktesansen er noe av det viktigste redskapet vi mennesker har. Le Nez du Vin hjelper deg med å sette ord på dufter, og er et uvurderlig hjelpemiddel for glade vinelskere så vel som for profesjonelle.
De som har en forkjærlighet for brennevin eller kaffe, kan også glede seg over spesialtilpassede sett som gir deg enda større glede av det vi har i kopp eller glass.
Les mer…
Matlaging med vin
Kjære vinvenn,
Jeg er helt overbevist om at et liv uten kjærlighet og følelser, i form av litt humor og vin, gjerne i kombinasjon, ikke kan være så lett å leve. I vinbransjen finnes det et ordspråk som sier at «en middag uten vin, kalles for frokost». Jeg var i min lokale butikk her om dagen, og kunne ikke la være å kjøpe noen hvite servietter med et sitat fra W.C. Fields. Jeg har oversatt det fritt: «Jeg elsker å lage mat med vin såpass mye, at jeg av og til tilsetter litt vin i maten». I tillegg til humoren synes jeg det er veldig viktig å påpeke en viktig beskjed. Jeg synes nemlig at det alltid er mer hyggelig å lage mat med et glass vin i hånden! Man blir mer avslappet og inspirert, og jeg synes ofte at maten smaker bedre. På samme måte som med nytelse av vin, er «reisen» i matlagingen et mål i seg selv. Men hvis mat tilberedelsen varer en stund, så husk å ikke drikke for mye vin, om du har tenkt å spise sammen med dine gjester!
Etter å ha holdt et foredrag om matlaging med vin fikk jeg en mail et par dager senere fra en deltaker:
«Tusen takk for sist! Etter å ha vært på kurs med deg, prøvde jeg å lage mat med vin. Etter det tredje glasset hadde jeg glemt hvorfor jeg befant meg på kjøkkenet»
En annen deltager skrev: «Tusen takk for et flott foredrag om matlaging med vin. Nå har jeg blitt en mester i å lage mat for en, og drikke vin for fem»
Jeg har nevnt det tidligere, men må si det igjen: En gang forsøkte jeg med litt humor på baketiketten av 6000 flasker fra Médoc.
På alle amerikanske viner står det skrevet en advarsel på baketiketten, som ofte starter med «Caution: Consumption of alcoholic beverages …»
GOVERNMENT WARNING:
(1) According to the Surgeon General, women should not drink alcoholic beverages during pregnancy because of the risk of birth defects.
(2) Consumption of alcoholic beverages impairs your ability to drive a car or operate machinery, and may cause health problems.
Vi skrev på vår beste engelsk følgende setning: «Caution, consumption of alcohol may actually cause pregnancy»
Det gikk ikke mange dager før jeg fikk en telefon fra markedskonsulenten i vinmonopolets hovedkontor i Oslo, som spurte om dette var ment å være seriøst.
Jeg svarte ja, siden jeg kjenner mange som har havnet i den situasjonen!!
Et par dager senere mottok jeg et langt brev med beskjed om umiddelbart å sette nye etiketter på alle 6000 flaskene.
Som avslutning, vil jeg bruke et kjent sitat fra vinbransjen:
“God vin er alltid svaret på alt, selv om du av og til ikke husker spørsmålet!”
Gjør som meg, ha tro på Dopamin!
Kjære vinvenn,
Det har vært og er mye snakk om doping i sport, og selv om jeg ikke driver så mye med langrenn selv, så er det ingen unntak, og jeg satser på Dopamin!
Informasjon om dufter som er fanget av nesen, går direkte til den høyre halvdelen av hjernen vår. Altså den som har med bl.a. glede, følelser og emosjoner å gjøre, og som flyttes i kroppen vår via «dopamin», en nevrotransmitter som administrerer våre ønsker og følelser på samme måte som våre seksuelle ønsker. En kjent fransk neurobiologist, Jean Didier Vincent sa følgende: «Hvis man har blitt veldig glad i, eller nesten avhengig av en spesiell type vin, for eksempel en dessertvin, blir vår hjerne programmert til å automatisk produsere gledesfølelse hver gang vi lukter eller smaker på den. Hvis vår hjerne stadig stimuleres av gode dufter, eldes den mye saktere og på en bedre måte» kanskje er den med andre ord kilden til den evige ungdom, eller i hvert fall til en lykkelig alderdom.
Vin har alltid vært brukt som et analgetikum (mot smerte), en anxiolytika (mot stress) eller et afrodisiakum, og den har bl.a. euforiske, trøstende eller disinhibiting effekter på mennesker. Kanskje er det derfor vin alltid har blitt assosiert med kjærlighet, gjennom alle epoker i verdens historie!
Og det er ingen tilfeldighet: vin bør drikkes i små mengder, og den gjør cellemembran mer flytende, og gjør det lettere å frigjøre og utveksle kjemiske beskjeder. (Fra boken «Les Aphrodisiaques»/Afrodisiakum – Forlag Artulen skrevet av leger Tran Ky et F. Drouard)
Begge legene hevder at « endorfiner som stammer fra enkelte nervøse celler har en dobbel effekt på vår kropp: vår årvåkenhet blir mindre og våre sensoriske persepsjoner blir mye større. Det fører til at individet blir ekstra følsom på t.o.m. den minste oppmerksomheten eller hendelser.
Rødvin skal være en stor afrodisiakum til kvinner i alle aldre som nyter den med måte. Italienske forskere hevder at kjemiske stoffer i rødvin øker blodsirkulasjonen på kvinnelige erogene soner!
Men den vinen som virkelig er magisk er den som inneholder bobler: nemlig Champagne!
Champagne er gledens vin DeLuxe, og den har som medhjelpere beta-karboline molekyler som er produsert i vår hjerne. Disse molekylene demper alle hemninger. Alle ønsker blir satt fri, uten sperringer, og kan realiseres. Ludvig den 14. (Solkongen – Le Roi-Soleil) hadde skjønt det, og serverte kun champagne til alle damene på slottet i Versailles! Han ville se øynene deres skinne. Han har til og med forsøkt å gjøre en krysning mellom champagne, chardonnay-drue og valmueplanter fra Østen. Men, uten å lykkes, og takk for det!
Carpe Diem i sommer!
Kjære Vinvenn,
Det er snart ferie for de fleste av oss, og mange reiser til utlandet. For de som velger å bli her, finnes det en annen spennende måte å reise på, helt uten å forlate hjemmet sitt, nemlig med vin! Vinen er en fantastisk og rimelig reisemaskin, ikke bare for å forflytte seg geografisk, men også i tid. Men flytter på seg, uten å bevege seg i stolen! (med mulig unntak av når man går for å hente seg en ny flaske).
Som i en flott reise, er det ikke bare målet som er viktigst men først og fremst alle opplevelser og inntrykk som man får underveis. Etter snart 25 år i vinbransjen er jeg overbevist om at vin skal være noe man deler sosialt, fremfor en egoistisk nytelse. Man åpner en god flaske i felleskap og vinen skal være et perfekt medium for å komme nærmere hverandre, for åpne oss (på en fornuftig måte altså) overfor hverandre. Når solen går ned, og man tar imot natten med et glass i hånden sammen med hyggelige mennesker, spiller det liten rolle om det er i Norge, Hellas, Italia eller Frankrike. Himmelen er nydelig overalt, og med riktig selskap, og god vin er alt bra. Jeg tror at ensomhet er en av de største sykdommene i vårt moderne samfunn, og når vi er så heldige og deler noen timer med noen vi er glad i, så grip øyeblikket, finn tilbake barnet i deg som var spontant, glad og jovial og nyt hverandre. Glem hverdagsproblemer og rutiner, glem karriereplaner, forpliktelser, og ansvar for en kveld. Du trenger ikke engang å beskrive vinen med pompøse ord som knapt noen forstår. Bare kom med enkle ord som: «Dette var en god vin!», «For en fin dag det har vært!» eller «Vi har det godt!».
Som den savnede Robin Williams hadde sagt: «Carpe Diem» i sommer! (grip dagen på latinsk).
God sommer kjære vinvenn!
|
|
Humor og vin er en alt for seriøs sak for å la "the dark side" overta det også...
Kjære Vinvenn,
Etterhvert har jeg lært meg at det er visse grenser man ikke skal gå over i Norge. En av dem er kombinasjonen humor og vin! Det går ikke en dag uten at vin blir trukket frem i en ny, mer eller mindre seriøs undersøkelse, studie eller konklusjon. Å blande vin og humor er ofte litt risikabelt, særlig i Saudi Arabia, Qatar, Norge og Iran (som i januar 2016 ønsket å forby selveste ordet «vin»).
Jeg har valgt å ta det meste med litt humor og jeg vil gjerne nevne følgende to saker:
1. Å drikke rødvin daglig reduserer demens og motvirker Alzheimer (To glass hjelper mot senilitet - Klikk.no)
2. Rødvin har samme effekt som trening, les mer her
For et par år siden lanserte vi en god Médoc i vinmonopolets basisliste, og vi hadde lyst til å sette et «amerikansk preg» på flasken (ikke på vinen altså) ved å skrive et par linjer på engelsk. På alle amerikanske viner står det skrevet en advarsel på baketiketten som ofte starter med «Caution: Consumption of alcoholic beverages …»
Vi skrev på vår beste engelsk følgende setning: «Caution, consumption of alcohol may actually cause pregnacy». Det gikk ikke mange dager før jeg fikk en telefon fra markedskonsulenten i vinmonopolets hovedkontor i Oslo, som spurte om dette var ment seriøst? Jeg svarte ja, siden jeg kjenner mange som har havnet i den situasjonen!! (men jeg oppga ingen selvsagt). Et par dager senere mottok jeg et langt brev med beskjed om umiddelbart å sette nye etiketter på alle flaskene.
Dette kom kort tid etter en annen sak, som jeg mente skulle være selvironisk. Jeg hadde laget en fin bakside på en vinkatalog, med et par bilder av meg selv og med følgende tema: Mitt første møte med Champagne! Jeg drakk ikke noe, hadde bare leppene mine på glasset, (noe som opplevdes ekstra surt!!) Og skrev denne teksten: «Nicolas, 1 ½ år, en kommende vinhandler».
Den gangen var det «russmiddeldirektoratet» (et svært lite sjarmerende navn for øvrig, som heldigvis ble forandret for et par år siden) som tok kontakt med meg, for å forklare hvor «kriminell» jeg hadde vært i dette tilfellet.
Selv om alkohol blir ansett som en meget seriøs samfunnssak (og en sikker inntektskilde) av myndighetene, er jeg fortsatt overbevist om at et fornuftig konsum av vin kan føre til et bedre liv, og til gode stunder, også preget av en sunn humor!
To typer mennesker man ikke skal stole på, og en deilig forlengelse av sommeren i glasset.
Kjære vinvenn,
Man sier ofte at de største krigshelter er ofte de som er mest diskré.
Min norske bestefar i Bergen snakket aldri om krig, selv etter at jeg fant dette diploma fra motstandsbevelgen, i en skuff i hans arbeidskjeller, under spiker og skruer.
Han sa: «du kan få den om du vil» – Gjett om jeg ønsket meg det, min bestefar var en helt for meg, som kunne alt fra hagearbeid til båtliv og snekring.
Men selv om han ikke bar nag til dem, var han ikke noe spesielt begeistret for tyskerne.
Min bestemor som var en «erkebergenser» måtte sette sitt bergenserliv og sin syklubb på vent 17 lange år i «eksil» i Casablanca, Marokko. Hennes misnøye førte til at hun overførte sin frustrasjon av sin afrikanske tilværelse over på franskmenn (Marokko var den gangen et fransk protektorat).
Livet kan ta mange rare vendinger, og deres 3 døttre giftet seg med en trønder, en tysker og en franskmann…
Hver sommer samlet vi oss på Krokeide, i Fana utenfor Bergen. Den gangen var Nord-Europa, midt-Europa og syd-Europa samlet under samme tak, og for en verden av forskjeller (som var mye større og tydelige i 70 og 80 årene enn i dag). Historier og anekdoter fra den lykkelige tiden er mange, men jeg ønsker å få frem en liten historie om min tyske onkel på besøk hos oss i Médoc.
Min tyske onkel var en nysgjerrig, allsidig akademiker som satt pris på god vin, og min far tok han naturligvis en morgen (man smaker best om morgenen) på tur til Médoc. Men ferden i vinverden ble ikke som planlagt. Alle produsentene hadde opplevd annen verdens krig, og særlig plyndring av sine vinkjellere av okkupasjonstroppene (dette kan du lese mer om i kapittelet om krig og vin, i min bok «Vin, det er livet!»). Da produsentene hørte at min onkel var tysk, ble de mottatt på en kjølig og nesten fiendtlig måte. Okkupasjonsmakten og alle dårlige minner kom tilbake! Men min far fikk en glimrende idé (etter et glass vin). Han fortalte at faren til min onkel var i den tyske motstandsbevegelsen (noe som stemte altså) og måtte lide under krigen for dette. Min onkel plasserte en fin replikk med disse nesten magiske ord: «La guerre, eine grosse malheur!» (krigen, en stor ulykke).
Min far fortalte meg at da ble straks stemningen varmere, akkurat som vårsolen som i hastetempo kommer tilbake fra sitt skjulested bak skyene. En sol strålte på ansiktet til vinbonden og hans øyne var plutselig 2 lysende stjerner». Han sa: «vent på meg her» og forsvant ned i sin kjeller. Han kom rask tilbake med tre støvete flasker: en 1945, en 1929 og en 1918.
«Dette må vi skåle for!» og det tysk- franske vennskapet tok en ny og god vending, selv om jeg aldri fikk høre det som ble sagt under «smakingen» av disse 3 utsøkte viner.
Men alle barna husket hjemkomsten til våre 2 fedre, smilende, glad og venner som aldri før. Gleden smitter!
Min onkel Jürgen sa dette til meg: «Nicolas, det er to typer mennesker du aldri skal stole på her i livet: de som aldri drikker, og de som drikker for mye! Men stol alltid på de som setter pris på god vin!
Alt blir alltid så mye enklere, klarere og bedre med god vin, kloke ord og gode mennesker.
Følg meg på Facebook