![\"\"](\"http:\/\/nmdb.no\/vintipset\/wp-content\/uploads\/2017\/04\/duft.jpg\")
<\/a><\/p>\nUlikt v\u00e5re andre sanser er luktesansen knyttet direkte til de deler av hjernen som styrer v\u00e5re f\u00f8lelser. Lukter kan stimulere hukommelsen, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder minner fra barndommen. Lukter fra barndommen gir sterkere minner enn hva synsinntrykk gj\u00f8r.\u201d (Aftenposten 25.01.2006) Straks jeg kjenner en spesiell duft av nymalt eller nykokt kaffe, ser jeg for meg det koselige gammeldagse kj\u00f8kkenet til min mormor, Signe St\u00f8dle, p\u00e5 Krokeide i Fana, hvor hun st\u00e5r smilende og teller antall m\u00e5leskjeer kaffe opp i trakteren. Hun var en stor lokalpatriot, som bergensere flest, og m\u00e5tte ha sin \u201dbergenske kaffe\u201d, nemlig Friele.<\/p>\n
Den franske neuro-psykolog George Michael har bevist at vi puster alltid mer luft med den ene nesebor enn den andre, og dette fenomenet skifter hele tiden fra venstre til h\u00f8yre nesebor (ca. hver 4 time). Dette tillater \u00e5 tilf\u00f8ye mer duft-molekyler til fremste del av v\u00e5re to hjere halvdeler som behandler f\u00f8lgende informasjon: duft, temperatur og fuktighet<\/strong>. Venstre nesebor skal v\u00e6re mer f\u00f8lsom p\u00e5 varmen og sorterer mykere dufter. H\u00f8yre nesebor er mer f\u00f8lsom p\u00e5 kulde og sterkere dufter (som mynte for eksempel).<\/p>\n Hjernen s\u00f8rger som oftest for \u00e5 tolke inntrykkene fra sanseorganene slik at vi f\u00e5r ett, helhetlig inntrykk. Men det at vi har to nesebor kan ogs\u00e5 gi opphav til rivalisering. Det vil alltid v\u00e6re \u00f8rsm\u00e5 forskjeller p\u00e5 hva det ene neseboret fanger opp i forhold til det andre. Mesteparten av tiden s\u00f8rger hjernen for \u00e5 integrere de sm\u00e5 forskjellene og skape stabile, presise representasjoner av verden utenfor oss, skriver forskerne Wen Zhou og Denise Chen ved Department of Psychology ved Rice University i Texas, USA.<\/p>\n Professor D\u00f8ving sa nemlig dette ogs\u00e5:<\/strong> Vi mennesker klarer \u00e5 skille mellom et par hundre (en del personer n\u00e6rmere tusen) forskjellige lukter daglig. Hver av oss har en fantastisk og stor hukommelse, som vi ironisk nok glemmer \u00e5 bruke. Alle husker vi hvordan for eksempel bringeb\u00e6r lukter, men sv\u00e6rt f\u00e5 av oss kobler duften fra en fersk ung vin til for eksempel bringeb\u00e6r. Men hvis en i en vinsmakergruppen p\u00e5viser dette, eller r\u00f8per \u201dfasiten\u201d, sier plutselig alle seg enig og at de egentlig hadde svaret p\u00e5 tunga (hvilket jo faktisk stemmer uansett)!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I nesens slimhinner har vi millioner av sanseceller. Hunden har flere, med sine 200 millioner, mot v\u00e5re 5 millioner. Sansecellene er organisert i grupper. Hver gruppe av sanseceller har mottakere (reseptorer) som kjenner igjen bestemte luktstoffer. Mottakerne er store molekyler og proteiner. Mennesker har ca. 360 slike luktreseptorer (mus har om lag 1000). I flere etapper samles informasjon i luktesenteret i hjernen. Informasjonen fra nesen til luktesenteret forteller oss at vi har rakfisk og ikke pinnekj\u00f8tt eller spaghetti til middag. Vi er i stand til \u00e5 skille mellom flere tusen ulike lukter (faktisk n\u00e6rmere 400\u00a0000). Ulikt v\u00e5re andre sanser er…<\/p>\n
\n«Ta en vinsmaker. Mens vedkommende lukter og smaker p\u00e5 vinen, gjenkaller han\/hun lukter som vinen minner om, det v\u00e6re seg lukten av kirseb\u00e6r, av kjeller eller eikefat. Det er en l\u00e6ringsprosess knyttet til det \u00e5 registrere lukter. Ved \u00e5 orientere oss mer mot ulike lukter rundt oss, trener vi opp sansen.\u201d Professoren anbefaler ogs\u00e5 folk \u00e5 v\u00e6re mer nysgjerrige p\u00e5 lukter generelt, stanse opp, gi seg tid, sp\u00f8rre seg hva luktene minner om og hvilke f\u00f8lelser de vekker.<\/p>\n