Vin og julemat

Livet er for kort til at man skal la seg begrense – særlig av andres vanetenking – og derfor ønsker jeg å gi deg noen forslag til alternativt ”tilbehør” til julematen. Glem kjedelige ”tvangs-vaner”, prøv heller noe nytt samtidig som du tar vare på det beste ved de gode tradisjonene!

Det er ingen tvil om at desember er måneden da mattradisjoner og mat- og drikkekultur settes i høysetet over hele landet. Øl og akevitt har vært trofaste følgesvenner til julemat i lange tider og er det fremdeles for de fleste. Men mange drikker ikke øl og tåler ikke brennevin under en hel middag. Jeg vil derfor anbefale noen viner og konjakker som jeg synes passer best til tradisjonsrike, norske juleretter.

”Vin-du” mot verden:
Norge har verdens beste vinkatalog, nemlig Vinmonopolets bestillingsutvalgsliste. Her finner du det aller beste fra hele verden. Følgelig kan du skaffe alle typer vin anbefalt på de neste sidene ganske raskt i ditt lokale polutsalg – enten du bor i Mandal eller Longyearbyen!

Lutefisk (med sennepssaus, grov sennep,
bacon, ertestuing, poteter)
Lutefisk er i seg selv ikke veldig sterk på smak. Det er stort sett tilbehøret som krydrer denne retten.

Vi må derfor ha en vin som kan utgjøre en motvekt for fedmen fra baconet og som har nok garvestoffer til å matche lutesmaken. Ertestuing og sennep er ganske runde og milde i smaken, og man trenger dermed en hvitvin med litt fedme/fyldighet, men samtidig med nok fruktsyre til å ”friske opp” og en god del restsødme i ettermaken. Det beste er å velge en god tysk spätlese eller en delikat hvitvin fra enten Loire eller Bordeaux – for eksempel en Vouvray demi-sec eller en Loupiac, cérons eller en ung og frisk Sauternes.

Ribbetallerken (med brun saus, poteter, rødkål og svisker)
Ribbe er smaksrikt kjøtt med en saftig og rik tekstur. Her trenger vi en vin som gir en motvekt til fedmen i ribben, men som samtidig kan hente fram smaken av svin. Jeg anbefaler en rund rødvin fra et varmt område, med litt restsødme (fire til åtte gram per liter), litt krydder og en god og frisk syre.

Pinnekjøtt (med kålrotstappe og poteter)
Smaksrikt kjøtt med mye salt og fedme. Pinnekjøtt passer best til en smaksrik og saftig vin rikelig med garvestoffer for å kunne absorbere litt av smaken og saltet, og kombinere sin fruktkarakter med duftene og smaken fra pinnekjøtt. Viner laget av Cabernet-druer egner seg veldig bra til denne fantastiske rett!

Kalkun og kastanjepuré
Her anbefaler jeg sterkt en ung, fruktig, krydret, solbær-, bjørnebær- eller kirsebæraktig vin, men som samtidig er strukturert og har nok garvestoffer, for eksempel en Pinot Noir fra Burgund.

Torsk
Torsk er en deilig fisk med en fin fasthet og konsistens, med en saftig og flott smak. Det beste er å nyte den sammen med en fruktig rødvin med middels fylde og middels garvestoffer – for eksempel en ung ueiket Bordeaux, Valpolicella, eller en ung Rhône.

Rakfisk
Det beste å drikke til rakfisk er en litt kraftig og oksidert hvitvin med en bra sødme som tyske Riesling fra Rhinen og østerrikske viner. Prøv gjerne også en frisk vin som dufter av blomster, sitrus og eksotiske frukter fra Côtes de Gascogne-distriktet. 

TILBAKE

Vin til kjøtt

Kjøttkvaliteten varierer jo veldig, så det er lurt med en liten og enkel regel her: Jo finere kjøttet er, desto finere bør vinen være. Valget vil som regel være rødvin, selv om det også finnes eksempler på gode kombinasjoner med hvitvin og kjøtt.

Kylling
Kylling er magert kjøtt med litt søtlig smak. Derfor vil det passe utmerket med en saftig rødvin fra Burgund, Beaujolais, Barbera, Languedoc-Roussillon, en ung Bordeaux med lite garvestoffer, eller en hvitvin fra Burgund – eventuelt en Tokaj pinot Gris fra Alsace.

And
Til and anbefaler jeg en Graves eller en Pomerol fra Bordeaux, eller en stor Burgund.

Svin
Svinekjøtt er ofte magert og passer bra til lette og fruktige rødviner med mindre garvestoff, for eksempel Bourgueil eller unge og fruktige viner fra Rhône og Beaujolais. Fetere svinekjøtt, som svinesteik og ribbe kan gjerne kombineres med viner med mer syreinnhold, som viner basert på Sangiovese-druer eller en Riesling fra Alsace.

Spesielt for ribbe: Viner fra Rhône (særlig fra sør), som for eksempel Gigondas og Châteauneuf-du-Pape.

Okse
Her kommer garvestoffrike, saftige og friske rødviner til sin rett, gjerne viner laget av Cabernet Sauvignon-druer, både fra europeiske og oversjøiske land passer også bra.

Lam/får
Lam og får passer utmerket til gode rødviner. (Unntaket er fårikål, her bør øl være følgesvennen.) Viner fra distriktene Bordeaux eller Rioja, samt portugisiske Dão, anbefales.

TILBAKE
Vin og julemat | Vin til kjøtt | Vin til vilt | Vin til fisk og skalldyr | Arabisk mat og vin | Vin og desserter | Vin til ulike oster | Vin til franske oster | Vin til engelske oster | Vin til nederlandske oster | Vin til italienske oster | Vin til sveitsiske oster | Vin til gresk ost | Vin til spansk oster |

Ulike typer vilt passer til ulike typer vin, men uansett bør vin til vilt være kraftig og smaksrik, med en intens bouquet og tett farge. Den kraftige smaken og den mørke fargen er jo nettopp også det som kjennetegner vilt.

Som en tommelfingerregel kan vi si at skogsfugl er i den mildeste enden av smaksskalaen, elg kan vi plassere midt på treet, mens reinsdyr, rype og hare befinner seg i den andre enden av skalaen. Dessuten er det viktig å ta hensyn til smaken på garnityret og særlig sausen. Jo mer sødme i kjøtt og tilbehør, desto bedre passer en vellagret vin.
Den røffe, helt unge vinen kan gi ubalanse i totalopplevelsen. Velger du en vellagret vin, som altså har fått en underliggende sødme, så velg en vin som i utgangspunktet hører til tungvekterne. De bevarer, tross alderen, sin grunnkraft.

Småvilt
Til småvilt serverer du gjerne samme viner som til lam.

Fugl
Til viltfugl som trenger kort mørningstid (det vil si ungfugl), vil du sette pris på en rødvin med en god fylde. Prøv også – til fugl i kremet saus – en hvit Burgunder.
Til fugl som trenger litt lengre mørningstid, passer en vellagret, fyldig Cru Beaujolais eller en burgunder.

Rype
og fugl som trenger lang mørningstid, krever en kraftig rød Bordeaux eller Burgund. Pomerol og Fronsac er for eksempel det klassiske valget til en velhengt fasan. Kraftige viner fra Piemonte passer også utmerket.

Elg og større vilt
Til litt større vilt kan du med fordel servere de samme viner som til storfekjøtt, for eksempel kraftige Cabernet Sauvignon-baserte viner.            

Villsvin
Til dette kjøttet passer fyldige viner som Grand Crus-viner fra Côtes du Rhône (for eksempel Châteauneuf-du-Pape, Côtes Rôtie, Hermitage Gigondas), Burgunder (Côtes de Nuits, Chambertin) eller en Bordeaux (St. Emilion, en Grand Cru eller en Pomerol).

Hare
Her trenger du en enda kraftigere vin, for eksempel Pommard, Nuits-St. Georges eller en Bordeaux (Pessac Léognan, Graves eller St. Emilion Grand Cru).

Hjort, dådyr eller rådyr
Her anbefaler jeg deg en kompleks og garvestoffrik rødvin som har ligget en del år og dermed har fått muligheten til utvikle aromaer/dufter av lær, musk, fjøs – og som matcher perfekt denne type kjøtt.

Reinsdyr
Her trengs kraftig vin, prøv gjerne en Côtes du Rhône-vin eller en spansk reserva (som har mykere garvestoffer og en god sødme).
TILBAKE
Vin og julemat | Vin til kjøtt | Vin til vilt | Vin til fisk og skalldyr | Arabisk mat og vin | Vin og desserter | Vin til ulike oster | Vin til franske oster | Vin til engelske oster | Vin til nederlandske oster | Vin til italienske oster | Vin til sveitsiske oster | Vin til gresk ost | Vin til spansk oster |

Fisk

Ha gjerne som en hovedregel at du til kokt fisk helst serverer ueiket, tørr hvitvin, mens stekt fisk godt kan nytes til en rødvin med lite garvestoffer og uten eikepreg. Lette rødviner som serveres til fisk, bør være noe avkjølt, gjerne 14–16 °C.

Mager fisk
Uer, torsk, sei, hyse eller hvitting.
Vinanbefaling:
Røde viner, litt tørre, men samtidig runde, basert på Cabernet Sauvignon-druen. Jeg anbefaler særlig Bordeaux Rouge fra Frankrike, og søritaliensk vin – som for eksempel Primitivo di Manduria.

Fet og halvfet fisk
Ørret, laks, røye, steinbit, breiflabb, makrell og sild.
Vinanbefaling:
Hvitvin: Friske, litt mineralske hvitviner som Chablis, Riesling / Pinot Gris fra Alsace, lett eikepreget Bordeaux eller viner basert på Viognier-, Chablis- eller Sauvignon blanc-druer fra Languedoc-Roussillon, Frankrike.

Rødvin: Lette, røde viner fra for eksempel Costiéres de Nimes, Burgund, Valpolicella, Beaujolais og saftige, avrundede og lett krydrede viner fra Languedoc-distriktet i Frankrike.

Norsk kveite
Vinanbefaling:
Hvitvin:
Bordeaux fra Graves (i Bordeaux, Frankrike) til kveite, avhengig av saus og forberedelser. En eikepreget og kraftig Graves blanc, som dufter av fersken og sitrus, med et preg av ristet brød. Vinen er dyp, strukturert og rund, men har samtidig en frisk fruktsmak og lang ettersmak. Denne vinen appellerer definitivt til fantastiske delikatesser fra havet rundt norskekysten, og spesielt kveite i kremede/smøraktige sauser!
En Bordeaux blanc, som dufter av sommer, og sitrusfrukter, også denne med et preg av ristet brød. Vinen er rund, men samtidig frisk.
Denne vinen appellerer definitivt til fantastiske delikatesser fra havet rundt norskekysten, og spesielt kveite i papillotte eller med friske sauser basert på lime og hvitvin!
Vinen er blant de alle mest kjente fra Bordeaux

Skalldyr
Skalldyr er råvarer med høyst forskjellig smak. En lett, tørr, ueiket hvitvin vil passe bra til den milde smaken på skalldyrene. Men tilbehør som saus, majones og liknende krever rikere viner med godt garvestoffinnhold og gjerne litt sødme.

Østers
Østers er salte og har karakter av mineraler og sjø. Derfor krever østers friske viner med syre. Chablis og champagne passer perfekt.
Vinanbefaling:
Champagne og Chablis fra Frankrike.

Hvitvinsdampede blåskjell
Drikkes gjerne til en lett, mineralsk og tørr hvitvin. Bruker du fløte i sausen, kreves det en fyldigere vin.
Vinanbefaling:
Loire-viner; ueiket Sancerre, Muscadet, Entre-deux-Mers. Reker Reker med loff og majones, trenger en hvitvin med god friskhet og noe sødme.

Hummer, kreps, kamskjell og scampi
Disse har en del sødme i seg og krever derfor rundere, fyldigere og fruktigere hvite viner. Champagne er kanskje aller best, men det passer òg godt med store hvite fra Burgund og Sancerre.

Krabbe
Krabbe er rik på smak – derfor passer det fint med kraftig og fruktig hvitvin. Riesling fra Rheingau er best!

Kongekrabbe
Det spiselige kjøttet til norsk kongekrabbe finner man utelukkende i klørne. Kjøttet er sødmefylt og velsmakende. Konsistensen og smaken i krabbekjøttet gjør at det lett kan tilpasses spennende sauser, lages som tempura, grilles, stekes eller nytes naturelt. Pass på at du verken koker eller steker kjøttet for lenge, for da forsvinner den delikate smaken og konsistensen i krabbekjøttet.
Vinanbefaling:
Champagne uten sukkertilsetning og gjerne basert på Pinot-druen, som er spesielt utvalgt til å passe sammen med ulike retter av kongekrabbe, og spesielt til forsiktig stekt kongekrabbe med ferske bønner og skalldyrsaus.

Sushi
Det er viktig å få fram de flotte og mangfoldige maritime smaks- og aromanyanser som hver av disse sushi eller sashimi har å by oss. Denne maten er basert på meget ferske råvarer, skåret på en meget spesiell måte, og den skal formelig smelte på tungen og i munnen. En riktig sushi eller sashimi smaker dermed rent, delikat og elegant, akkurat som en vellykket hvitvin med mineral- og havsnev. Chablis, Sancerre, Muscadet sur lie eller en tørr champagne er de riktig valg

Marinert sjømat
Fisk blir ekstra saftig og fin om den får trekke i en marinade ca. en time før grilling/ steking. Marinaden kan bestå av for eksempel sitrusfrukter (lime og sitron), urteplanter (koriander, estragon, persille), løk med litt olivenolje og saften fra fisken. Viner med en sommerlig, frisk sitrusduft og -smak passer utmerket.

TILBAKE

Arabisk mat og vin
Arabisk mat er først og fremst basert på ferske grønnsaker (framfor alt søtpoteter, neper, gulrøtter, kålrabi, paprika, auberginer, spinat og erter), kylling, lam og noe oksekjøtt, samt råvarer fra sjøen (flyndre, havbrasme, havål, havabbor, steinbit, breifblabb, sardiner og tunfisk).
Arabere benytter også mye tørket frukt og nøtter i matlagingen (rosiner, svisker, fiken, aprikos og mandler), oliven og noe honning. Arabisk mat blir ofte grillet – og løk, hvitløk, ginseng og olivenolje er viktige ingredienser.
Noen kjente arabiske retter:

• Couscous – i denne marokkanskinspirerte retten blandes grønnsaker, kylling eller lam og lokalt krydder Tagine – tilberedes av kylling, oliven, glaserte sitroner i grovt salt
• Méchoui – helt lam grillet over bål
• Pastilla – duekjøtt og mandler innpakket i vinblad
• Chorba-suppe – er en lett harirasuppe-variant basert på linser, erter, løk, mel, koriander, ginseng, safran, kanel, tomater, salt og pepper.
  
  Vinanbefaling:
  Siden mat ofte smaker bedre til lokale viner, anbefales spesielt arabiske
  viner, men andre invalg kan også passe bra til disse rettene:

• Couscous med lam – en spansk rødvin fra Rioja (Crianza eller Reserva)
• Couscous med oksekjøtt – en fruktig og ung vin fra Rhônedalen
• Couscous med kylling – en ung og fruktig Bordeaux-vin
• Tagine – en tørr og ikke for kraftig hvitvin
• Méchoui – en kraftig vin fra Rhône, Pauillac eller Rioja
• Pastilla – en delikat og ikke for sterk rødvin. Jeg anbefaler en god, ung og fruktig vin fra Bordeaux.

• TILBAKE
  
  

  Vin og julemat | Vin til kjøtt | Vin til vilt | Vin til fisk og skalldyr | Arabisk mat og vin | Vin og desserter | Vin til ulike oster | Vin til franske oster | Vin til engelske oster | Vin til nederlandske oster | Vin til italienske oster | Vin til sveitsiske oster | Vin til gresk ost | Vin til spansk oster |
  
  
  

Det er ikke alltid lett å kombinere vin med dessert, men gode kombinasjoner av dessert og vin kan forsterke smaksopplevelsen og gi en utsøkt avslutning på et godt måltid.

En hovedregel kan være at sødmen i vinen skal være høyere enn sødmen i desserten, hvis ikke vil vinen virke syrlig. En søt dessert krever en søt vin: sherry, portvin eller madeira. Eventuelt vil en søt/halvtørr musserende vin også passe bra. Til is og frosne desserter passer en madeira meget godt. I stedet for hetviner kan det også være vel verdt å prøve en god Sauternes eller Tokaier. Desserter som inneholder likør, passer dårlig sammen med vin. Til pærer, fersken eller aprikoser kan man velge en portvin, fortrinnsvis en førsteklasses Sauternes eller Tokaier. Nøtter og portvin er en fortreffelig kombinasjon. Sherry står særdeles godt til frukt.

Vaffel med sukker på kan serveres med en musserende Crémant de Die (fra Clairette-druen) eller til en dessertvin med en frisk syre (Loupiac, Cerons).

Crème Brûlée, som er en populær dessert i Norge, bør serveres med en Sauternes, en halvtørr champagne, en musserende Prosecco di Valdobbiadene eller en Alsace Pinot Gris Selection de Grains Nobles.

Marengs
passer best sammen med en Riesling av sent høstede (vendanges tardives på fransk, Spätlese på tysk), botrytiserte druer. Dette er druer angrepet av en soppen botrytis vitifera, som forårsaker en ”edel forråtnelse”, pourriture noble på fransk (Sauternes-viner, for eksempel). 

Nøtter
Til desserter som inneholder nøtter, bør du servere dessertviner fra Côtes du Jura (vin de Paille), portvin eller en Sauternes.

Pannekaker
Til pannekaker (crêpes suzette på fransk) serverer du gjerne en Blanquette de Limoux, eller annen tørr, frisk musserende vin.

Frukt
Til frukt er det vanlig å kombinere følgende dessertviner: Melon sammen med Banyuls eller portvin. En saftig fersken til en tysk Riesling Auslese. Mango til Côteaux du Layon. Litchis, ananas og pasjonsfrukt til Gewürztraminer.

Bær
Til modne og solrike bringebær, bjørnebær og jordbær drikker man gjerne en tørr musserende vin som Crémant de Die eller Clairette de Die (som har litt mindre alkohol og god restsødme) eller champagne.For øvrig er modne jordbær med frisk, grovmalt svart pepper servert med en Gewürztraminer Auslese en åpenbaring ...

Fruktsalat eller bløtkake ledsages meget vel av en lettere dessertvin, for eksempel en lettere Sauternes og Loupiac, Côteaux du Layon.

Tarte Tatin (karamellisert epleterte) serverer du med en Clairette de Die, Alsace-Tokaij, Pinot Gris, en Côteaux-du-Layon eller en Vouvray.

Sitronterte serveres gjerne med Clairette de Die, Muscat de Beaumes de Venise, Muscat de Rivesaltes eller Montlouis.

Jordbærterte serveres med Barsac, Loupiac, Cadillac eller musserende, søtlig Touraine-vin.

Tiramisu bør ha en Maury som følgesvenn.

Ostekake
Ostekake og Gewürztraminer eller Quarts de Chaumes passer veldig godt sammen. 

Sjokolade
Å kombinere vin og sjokolade kan være vanskelig, her er dog noen eksempler på noen vellykkede kombinasjoner; Sjokolademousse sammen med Banyuls / Tokaij Azsu eller en Vin Doux Naturel fra Languedoc eller Rhône som for eksempel en Rasteau (servert ved 16 grader – oppbevar gjerne flasken ved 14 grader, siden temperaturen som nevnt stiger med to grader like etter skjenking) kan være en heldig kombinasjon.
Desserter av mørk sjokolade serveres best med en rød dessertvin (Banyuls, Châteauneuf-du-Pape) som er garvestoffrik, fast og med god syrlighet.

Sjokoladefondant (en varm sjokoladekake med flytende sjokolade i midten) og sjokoladekaker som inneholder kirsebær, moreller, mandler og sjokolade kler best en hvit Condrieu, en Maury eller en Banyuls fra Sør-Frankrike. Portvin, Maury, eller en Mas Amiel passer også veldig godt til.

Melkesjokolade ledsages delikat av en dessertvin med en god syrlighet (en frisk tysk hvitvin, Loupiac eller rødvin med myke garvestoffer, som en moderne St. Emilion). Til melkesjokolade passer rød dessertvin, som portvin eller Maury, svært dårlig.

TILBAKE

Abondac Distrikt: Haute-Savoie
Hvitvin: Roussettes de Savoie, Chablis, Condrieu Bordeaux Sec
Rødvin: Mondeuse, Chinon, Bourgueil, Beaujolais Village

Beaufort Distrikt: Haute-Savoie

Hvitvin: Côtes du Jura, Arbois, Chablis, Meursault, Pinot Gris, Crozes Hermitage, Champagne
Rødvin: Beaujolais, Chiroubles, Mercurey, Médoc, Pessac-Léognan

Bleu d'Auvergne Distrikt: Auvergne, Cantal og Puy de Dôme
Hvitvin: Sauternes, Loupiac, Jurançon, Monbazillac, Barsac
Rødvin: Cahors, Madiran, Irouléguy, Côtes du Rhône Villages

Bleu de Bresse Distrikt: Rhône-Alpes
Hvitvin: Loupiac, Bergarc, Monbazillac
Rødvin: Côtes du Rhône, Gigondas

Brebis des Pyrénées Distrikt: Baskerland, Béarn
Hvitvin: Jurançon Sec og Moelleux, Irouléguy
Rødvin: Irouléguy, Béarn, Côtes du Roussillon

Brie de Meaux Distrikt: Ile de France, Champagne-Ardenne
Hvitvin: Champagne
Rødvin: Avkjølt rød Sancerre, ueiket Pinot Noir fra Alace, Beaujolais, Côtes de nuit, ung Burgunder, Minervois, Côtes du Rhône

Camembert Distrikt: Normandie
Hvitvin: Champagne
Rødvin: Beaujolais, Brouilly, Chiroubles, St. Amour, Bourgogne, Châteauneuf-du-Pape og viner med Grenache-druen, Gamay de Touraine et d'Anjou
Andre: Eplecider, calvados

Cantal Distrikt: Auvergne (Cantal)
Hvitvin: Graves, Pessac-Léognan, Chablis , Meursault, Crozes-Hermitage, Jura, Vin Jaune
Rødvin: Ung Cantal: Beaujolais, Bourgogne. Eldre Cantal: St. Emilion, alle Côtes-viner fra Bordeaux,Haut-Médoc, Côte de nuits, Côte de Beaune, Côtes du Rhône Villages, Pomerol, Fronsac

Chaource Distrikt: Champagne og Burgund
Hvitvin: Chablis, Meursault, Pinot Gris
Rødvin: Bouzy, Marsannay, Côtes de nuits, Chambolle-Musigny, Sancerre, Reuilly, Cornas, Côtes du Roussillon-villages

Comté Distrikt: Jura
Hvitvin: Vin jaune arbois, Chablis, Meursault, Mercurey, Macon-villages, Hermitage, St. Joseph
Rødvin: Med en ung Comté: St. Emilion,Pomerol, Lalande de Pomerol, Canon-Fronsac, Côtes-de-Bourg, Fronsac

Coulommiers Distrikt: Ile de France, Champagne, Lorraine, Bourgogne
Hvitvin: Chablis, Marsannay, Meursault. Prøv også en Anjou eller en Saumur eller en Crémant
Rødvin: Beaujolais, Brouilly, Chiroubles, Sancerre, ueiket Pinot Noir fra Alsace, Côtes de Nuits

Emmental Francais Distrikt: Øst- og Vest-Frankrike
Hvitvin: Rully, Givry, Mercurey, Macon Villages, St. Véran, Beaujolais, Arbois vin jaune
Rødvin: Bourgogne, Beaune, Mercurey, Crozes-Hermitage, Beaujolais, Médoc Chinon, Bourgueil, Saumur-Champigny, Touraine Gamay, Bordeaux Supérieur

Epoisses Distrikt: Bourgogne (Côte d'Or, Yonne)
Hvitvin: Chablis, Meursault, Puligny-Montrachet, Gewürztraminer, Pinot Gris, Champagne
Rødvin: Ikke for unge og garvestoffrike viner. Bourgogne, Volnay, Beaune, Santenay, Gigondas, Bandol og Côtes de Provence

Fourme d'Ambert Distrikt: Puy de Dôme, Cantal, Loire
Hvitvin: Sauternes, Barsac, Loupiac, Sainte Croix du Mont, Jurançon, Monbazillac, Bergerac

Rødvin: Litt eldre Médoc, Côtes du Rhône villages, Madiran Irouleguy med myke garvestoffer, Côtes d'Auvergne og modne Cahors-viner

Gruyère Distrikt: Rhône-Alpes
Hvitvin: Rully, Givry, Mercurey, Mâcon-villages, St. Véran, Beaujolais, Arbois Vin jaune, Pinot Gris
Rødvin: Bourgogne, Beaune, Santenay, Pommard, Sancerre, Alsace Pinot Noir, Beaujolais, Touraine Gamay, Bordeaux Supérieur, Médoc, St. Emilion Crozes Hermitage, Chinon Bougueil, Saumur Champigny

Langres Distrikt: Haute-Marne, Côte-d'Or, Vosges
Hvitvin: Chablis, Meursault, Puligny-Montrachet, Chassagne-Montrachet, Pinot Gris, Gewürztraminer
Rødvin: Bourgogne Coulagnes-la-vineuse, Volnay, Beaune, Santenay, Châteauneuf-du-Pape, Gigondas, Bandol, Côtes de Provence

Livarot Distrikt: Normandie (Calvados, Orne)
Hvitvin: Spesielt unge viner basert på Chardonnay-druen: Chablis Meursault, Côteaux du Layon, Quart de Chaume, Sauternes, Macon, Loupiac, Barsac og Vouvray
Rødvin: Anbefales ikke

I Calvados Maroilles Distrikt: Nord Pas de Calais, Champagne-Ardennes
Hvitvin: Gewürztraminer vendanges tardives, Vouvray
Rødvin: Anbefales ikke.
Eventuelt øl (men ikke fortell til noen at jeg har sagt det!)

Mimolette Francaise Distrikt: Normandie, Meuse, Flandre
Hvitvin: Anbefales ikke
Rødvin: Bourgueil, St. Nicolas de Bourgueil, Anjou-Villages, Médoc og Champagne for en ekstra vellagret Mimolette

Mont-d'Or (Vacherin) Distrikt: Jura
Hvitvin: Meursault, Puligny-Montrachet, Rully, Mercurey, St. Véran, Beaujolais og selvsagt Vin Jaune
Rødvin: Alsace Pinot Noir, Arbin-Mondeuse, Volnay, Savigny, Beaune, Pernand-vergelesses, Ladoix
Morbier Distrikt: Franche-Comté
Hvitvin: Arbois, Château Chalon, Chablis, Meursault, Mercurey, Rully, Givry, Macon-Village, eldre Riesling
Rødvin: Kun til en ung Morbier: St. Emilion, Pomerol, Lalande de Pomerol, Fronsac, Canon-Fronsac, Côtes de Bourg, Arbois trousseau et Poulsard

Munster Distrikt: Alsace-Lorraine
Hvitvin: Gewürztraminer, Pinot Gris, Alsace Pinot Blanc, Chablis, Meursault
Rødvin: Anbefales ikke

Ossau-iraty Distrikt: Baskerland, Béarn
Hvitvin: Jurançon, Irouléguy, Pacherenc-de-vic-bilh
Rødvin: Irouléguy, Béarn, Madiran, Cahors, Médoc, St. Emilion, Pomerol, Lalande de Pomerol

Pont-l'évêque Distrikt: Calvados, Eure, Manche, Mayenne, Orne, Seine-Maritime
Hvitvin: Pinot Gris, Gewürztraminer, Vouvray moelleux, Côteaux du Layon, Quarts de chaume, Savennières, Loupiac
Rødvin: Moulin à vent, Côtes du Rhône villages, Châteauneuf-du-Pape, viner basert på Grenache-druen
Annet: Kraftig (men ikke for parfymert) te, gjerne svart type

Port-Salut Distrikt: Mayenne
Hvitvin: Anbefales ikke
Rødvin: Touraine Gamay, Beaujolais, Bourgueil, Chinon, Pinot Noir

Reblochon Distrikt: Haute-Savoie
Hvitvin: Roussettes de Savoie, Chablis, Meursault, Givry, Rully, Puligny-Montrachet, Corton-Charlemagne, Mâcon, St. Véran, St. Péray
Rødvin: Viner fra Savoie, Beaujolais, Bourgueil, Chinon, Irancy, St. Emilion, Pomerol, Fronsac, Canon-Fronsac, Côtes de Bourg

Roquefort Distrikt: Aveyron
Hvitvin: Sauternes, Barsac, Loupiac, St. Croix du Mont, Jurançon Moelleux, Monbazillac, Bergerac, Bordeaux blanc, Graves blanc
Rødvin: Médoc, Graves, Madiran, Châteauneuf-du-Pape, Gigondas

Saint-Nectaire Distrikt: Monts Dore (Puy de Dôme, Cantal)
Hvitvin: Anbefales ikke
Rødvin: Médoc, Haut-Médoc, Moulis, Listrac, Margaux, Pauillac, St. Estèphe, Côtes d'Auvergne, Saumur Champigny, Bourgueil, Chinon, St. Pourcain, Côte Ronnaise, Beaujolais (Crus), Touraine Gamay

TILBAKE

Ost og vin er ikke alltid så gode venner som man ofte tror. Er osten for sterk, "forsvinner" vinen. Er osten for mild, smaker den nesten ingenting mot en kraftig vin. Veldig kraftig ost til veldig kraftig vin fungerer heller ikke så bra. Da blir det for mye smak, og maktkampen mellom de to ender som en litt flau ”uavgjort”.

Det er vanskelig å kombinere ost og vin, og det er ikke sikkert at rødvin alltid er det beste følge. Til et sammensatt ostebord kan det være bedre å bruke en kraftig hvitvin enn en rødvin. En god huskeregel kan være at det alltid er best å velge ost med samme opprinnelse som vinen. Eksempler på dette kan være at du velger Bleu d’Auvergne til en Côtes d’Auvergne og Münster til Gewürztraminer.
Drikk alltid den beste vinen før osten og server aldri mer enn tre ostesorter under en middag. Disse kan gjerne være en moden ost (camembert eller brie) en hardost (for eksempel gruyère) og en chevre.
Server gjerne godt brød til osten, men unngå rå grønnsaker som stangselleri og paprika. Bitterstoffene i grønnsakene kan fort gi et bittert og ubehagelig totalinntrykk sammen med garvestoffene i vinen. Det samme gjelder frukt og spesielt sitrusfrukter. Nøtter og fiken kan derimot være fint tilbehør. Også solmoden pære, søt melon og druer kan fungere bra.
Nedenfor finner du et utvalg av forskjellige oster med anbefalinger av røde og hvite vintyper. 

TILBAKE

Cheddar

Hvitvin: Premières côtes de Bordeaux, Graves, Touraine sauvignon, Mâcon
Rødvin: Bourgueil, Chinon, Saumur-Champigny, Beaujolais-villages, Corbières, Côtes du Roussillon villages, Collioure
Stilton
Hvitvin: Sauternes, Barsac og dessertviner fra Jurançon, Monbazillac og Bergerac
Rødvin: Médoc, Haut-Médoc, Grands crus du Médoc, Graves
Portvin (vintage)

TILBAKE

Edamer

Hvitvin: Anbefales ikke
Rødvin: Bourgueil, St. Nicolas de Bourgueil, Chinon, Saumur-Champigny, Listrac, Moulis, Margaux, St. Julien, Pauillac, St. Estèphe, Médoc, Haut-Médoc

Gouda
Hvitvin: Anbefales ikke
Rødvin: Bourgueil, St. Nicolas de Bourgueil, Chinon, Saumur-Champigny, Listrac, Moulis, Margaux, St. Julien, Pauillac, Saint Estèphe, Médoc, Haut-Médoc

TILBAKE

Mozzarella
Hvitvin: Anbefales ikke
Rødvin: Anbefales ikke
Min anbefaling: Rosévin

Gorgonzola
Hvitvin: Loupiac, Sauternes eller Barsac (alle fra Bordeaux) samt dessertviner fra: Jurançon, Monbazillac og Bergerac
Rødvin: Amarone

Parmesan
Hvitvin: Riesling, Pinot gris, Arbois, Chablis, Meursault, Hermitage, St. Joseph
Rødvin: St. Emilion, Pomerol, Fronsac, Bourgueil, Chinon og selvsagt Barolo

TILBAKE

En del sveitsiske viner passer om mulig enda bedre enn enkelte av de nedenstående, men de er ikke lett å få tak i her til lands.

Appenzeller
Hvitvin: Arbois, Chablis, Meursault, Mâcon village
Rødvin: St. Emilion, Pomerol, Fronsac, Côtes de Castillon, Bourgueil, Chinon

Sveitsisk Emmental
Hvitvin: Rully, Givry, Mercurey, Mâcon-villages, St. Véran, Arbois vin Jaune
Rødvin: Bourgueil, Chinon, Beaune, Ladoix, Mercurey, Crozes-Hermitage, Beaujolais villages, Médoc

Sveitsisk Gruyère
Hvitvin: Arbois vin jaune, Chablis, Meursault, Puligny-Montrachet, Mercurey, Hermitage, Crozes-Hermitage, St. Joseph, St. Péray, Rully, Givry, Mâcon-villages
Rødvin: Viner med avrundede og myke garvestoffer: St. Emilion, Côtes de Bourg, Côtes de Beaune, Pomerol, Lalande de Pomerol, Fronsac, Canon Fronsac, Mercurey, Alsace Pinot Noir

Tête de Moine
Hvitvin: Arbois vin jaune, Chablis, Meursault, Puligny-Montrachet, Hermitage, Crozes-Hermitage, St. Joseph, St. Péray, Mercurey, Rully, Givry, Mâcon-villages
Rødvin: St. Emilion, Pomerol, Fronsac, Côtes de Bourg, Côte de Beaune, Mercurey, Alsace Pinot Noir

Vacherin Mont-d'Or
Hvitvin: Meursault, Puligny-Montrachet, Rully, Mercurey, St. Véran, Beaujolais
Rødvin: Alsace Pinot Noir, viner fra Savoie, Savigny, Beaune, pinot noir-baserte viner

TILBAKE

Det finnes selvsagt en rekke greske oster, mange av dem svært gode. Men siden de er svært vanskelig å få tak i her i Norge, konsentrerer jeg meg om vinanbefaling til den ene som du noenlunde enkelt kan få tak i.

Feta
Hvitvin: Anbefales ikke
Rødvin: Anbefales ikke
Vår anbefaling: Rosévin

TILBAKE

Som nevnt om greske oster – jeg anbefaler kun følgevin til den/de ostene det er mulig å få tak i her til lands.

Manchego
Hvitvin: Jurançon, Rioja, Irouléguy
Rødvin: Utviklede og modne viner fra St. Emilion, Pomerol, Madiran, Irouléguy

TILBAKE

Vil du ha hjelp?
Jeg hjelper deg gjerne å  avtale et besøk med omvisning og smaking hos en god vinprodusent. Da får man «puste og oppleve» luften og omgivelsene  der disse viner kommer fra. I tillegg til å få et annet innblikk i hvordan vinen ble til. Men det mest avgjørende ligger på det menneskelige plan, og  den største opplevelse er å treffe produsentene og la dem  forklare om vinrankene sine, deres  personlig historie, deres filosofi bak hver enkelte vin og smake vin med dem. Vi har  lang erfaring med å sende vennegrupper, vinklubber eller bedrifter på besøk til våre produsenter.
Det gjør vi også fordi vi synes at vår jobb ikke stopper med import og salg av flasker. Vi vil gjerne at du skal treffe de menneskene  som produser våre gode viner, og bli godt kjent med dem.
Planlegger du en reise til Frankrike eller Nord-Italia, så ta gjerne kontakt med meg.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

• Besøk våre produsenter hele året
• Nyttige tipser om vin, mat og det gode livet i utlandet!
• Vin til mat

Her kommer jeg til å skrive eller formidle gode tipser i utlandet - send meg gjerne dine gode tips rundt vin, mat & det gode livet med å trykke Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

De beste vinbarene i Paris
I løpet av min karriere har jeg fått servert middels til god vin, som i spesielt godt selskap har smakt himmelsk, men jeg har også smakt unike og prestisjefulle viner som dessverre ga meg svært lite.
Grunnen til dette ligger i at nytelse av vin er følelsesstyrt. Først og fremst gjennom de mest kjente sansene våre øye, nese og munn, men også av andre små kriterier og detaljer som kan ha stor innflytelse på oppfatningen av vinen. Jeg kan nevne bl.a. omgivelser, dagsform og selskap...
Det som også er spesielt viktig er å kunne smake på en vin i ens eget tempo og eventuelt kunne nyte det, hvis den er spesielt god, på sin egen måte, ofte uten å si noen ting. Et glimt i øyet og et stort og bredt smil holder i massevis. «Store viner trenger ikke mange ord» sier poeten, fordi «store viner snakker for seg i selve nytelsesøyeblikket». En god vin skal aldri overlagres, og skal aldri drikkes alene. En god vin skal alltid åpnes i riktig tid, og med riktige mennesker.
Derfor er det (nesten) genialt med (ekte) vinbarer! Jeg har som tidligere nevnt åpnet og drevet tre stykker i løpet av min karriere («Am Weinmarkt» i Kassel-Tyskland i 1991, «L'art du Vin» i Kirkeveien i 1995 og «Café Club de France» på Egertorvet i perioden 1997-1999), og har litt erfaring med å besøke slike steder. Jeg blir ofte spurt om hvor man skal drikke gode viner på glass i Paris (du trenger ikke å ta sjansen på å bestille en hel flaske, og som kanskje ikke faller i din smak!)

Her har du en liste over 17 av de beste vinbarene i Frankrikes hovedstad:

1. Le Boudoir, 27, rue du Colisée, VIIIe.Tél.: 01 43 59 25 29.

2. Frenchie Bar à Vins, 5-6, rue du Nil, IIe. Tél.: 01 40 39 96 19.

3. Verjus Bar à Vins, 47, rue de Montpensier, Ier.

4. Vivant, 43, rue des Petites-Écuries, Xe.

5. Racines II, 39, rue de l'Arbre-Sec, Ier.

6. L'Entrée des Artistes, 8, rue de Crussol, XIe.

7. La Compagnie des Vins Surnaturels, 7, rue Lobineau, VIe.

8. Garde Robe Batignolles, 2, rue Lamandé (4, rue Bridaine), XVIIe.

9. La Cave Schmidt, 181, rue de Lourmel, XVe.

10. Albion, 80, rue du Faubourg-Poissonnière, Xe.

11. Jaja, 3, rue Sainte-Croix-de-la-Bretonnerie, IVe.

12. La Machine à Coudes, 35, rue Nationale, Boulogne-Billancourt (92).

13. Le Siffleur de Ballons. 34, rue de Citeaux, XIIe.

14. Aux Verres de Contact. 52, boulevard Saint-Germain, Ve.

15. Louvre Bouteille. 150, rue Saint-Honoré,

16. Wine by One, 9, rue des Capucines, Ier

17. Wine by One, 27, rue de Marignan, VIIIe

TILBAKE

Trenger du hjelp?