Vin og skrei med ny fransk vri, kan nytes hos Mares

Vintips 2014 uke 2

Kjære Vinvenn,

Nå er årets skrei-sesong i gang, og det er en glede å kunne anbefale en ny vri som kan nytes hos Mares restaurant fra mandag 3. februar. De skriver følgende: «I år utfordrer vi norsk tradisjonsmat med en fransk vri. Kjøkkensjefen leker med verdens mest ettertraktede torskefisk, i kombinasjon med kaviar og foie gras»

Skrei er en vandrende torsk, med årlige gytevandringer til Norskekysten, og beitevandringer til de sentrale områdene i Barentshavet. Omkring 40 % av skreien gyter i Lofoten-området i februar-april. Ordet skrei kommer sannsynligvis fra det norrøne ordet skrida som betyr å vandre. Dette er for meg et vinterlig lyspunkt som jeg ser frem til hvert år.

Men hvilken vin passer til skrei?
Mange velger rødvin, noe som er et riktig valg til mager hvit fisk generelt.

Tradisjonen tro er en klassisk Bordeaux den store kombinasjonen til torsk for de fleste nordmenn, men enkelte er i tvil om det er den rette vinen. For en mann fra Bordeaux (som meg), er det viktig å ta vare på slike gode tradisjoner. Men ikke hvilken som helst Bordeaux. Bordeaux er et veldig stort distrikt, med 60 appelasjoner og 11000 produsenter.

Besøk Restaurant Mares: Skrei og vin er uansett en flott og sunn kombinasjon som gjør godt både i magen og i hodet - i vinter-Norge!

Åpningstider restaurant
Lunsj mandag-fredag 11:00-15:00
Lunsj lørdag 11:00-15:00
Middag mandag-lørdag 17:00-00:30
Mares Restaurant | Skovveien 1 | 0257 OSLO | TEL 2254 8980 | FAX 2254 8985 | Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Bon appétit!

Champagne til  Valentines dagen og min OL-åpningsseremoni med rødvin!

Vintips 2014 uke 3

Kjære Vinvenn,

Valentines dagen er like rundt hjørnet (det er vinterferien også) og jeg vil gjerne anbefale deg litt vin til denne «romantiske» dagen. Jeg ønsker samtidig å minne om den ambivalente rollen vinen har, særlig i forbindelse med romantikk og de «naturlige» følger/konsekvenser...

Vinen er og har alltid vært ambivalent, ved å være en gudommelig gave (i små mengder), og døren til kaos og problemer (i store mengder). En legende fra Talmud sier at da Noah plantet vinstokken, vannet en av Satans engler vinstokken med blod fra lam, så med blod fra løve, så med blod fra gris. Rent symbolsk betyr det at den som drikker et glass, er snill som et lam, og etter to glass sterk som en løve, men etter det tredje faller han i grisebingen. Hva som skjer etter det fjerde glass er ikke skrevet ...

Jeg prøver stadig å fortelle meg selv, og de som står meg nærmest at «livet, det er hver dag». Det er ikke alltid lett å leve opp til sine egne ord, og man drukner, sjelden i vin, men i hverdagens gjøremål og rutiner. Særlig hvis man har små barn.
Med dette prøver jeg å si at selv om livet er «hver dag», er det alltid godt å ha noen faste datoer for å minne oss om hva og hvem som virkelig betyr noe i livet vårt.

Michel Drappier har vært gift lenge, og under et av sine besøk i Oslo kommenterte han på en smaking i Gamle Losjen:
«Når det gjelder champagne, anbefaler jeg alltid å drikke store flasker. For eksempel; en dobbelmagnum med champagne passer best for en «tête-à-tête» med min kone, og særlig hvis hun ikke drikker...»

Selvironi og humor, både i hverdagen og i vinverden er veldig viktig.

Ellers hadde jeg min egen og personlige OL-åpningsseremoni fredag 7. februar.
Heia Norge & vive la Franc!

Nyttårsforsetter for 2014, 3 nye og rimelige Bordeaux og en liten, men utrolig historie!

Vintips 2014 uke 1

Kjære Vinvenn,

Et nytt år er i gang, og det er på tide med noen «nyttårsforsetter» for de fleste.
Mange starter også det nye året med en hvit måned, selv om jeg egentlig ikke «forstår» hvorfor man kun skal drikke hvitvin i en hel måned!
Jeg vil gjerne starte det nye året med de forsettene jeg hadde, da 1997 startet. Dessverre er livet i vinbransjen altfor sjelden «en dans på druer», og de som har fulgt meg siden den tiden vet godt at jeg har kjempet hardt i all slags vær og turbulenser, for å komme dit jeg er i dag. Aldri har vi solgt så mye vin i Norge som i 2013, så jeg vil gjerne takke dere for alt støtte (og gode kjøp) det siste året.
Jeg føler absolutt at jeg aldri gikk bort fra mitt ideal, verdier eller drømmer. Jeg ønsker derfor å formidle følgende, sterke og kloke ord fra William Ernest Henley, diktet INVICTUS fra 1931:

« I am the master of my fate :
I am the captain of my soul."

Les resten med å trykke HER

Ønsker med dette et riktig godt nyttår!
Ps: Ingen vits med en hvit januar måned!
Pss: Prøv heller å følge mitt motto med «Drikk oftere, bedre og mindre!»

En god historie
Da jeg gikk på barneskolen i Bordeaux i 1970-årene, pleide vi å ha en stor avslutningsfest hvert år! Jeg husker spesielt godt den ene festen i 1977. Jeg var utstyrt med en ganske primitiv fiskestang i bambus, med en stor (og ufarlig) krok på enden. Jeg sto bak et metallgjerde, og målet var å fange en av de mange gjenstandene som var på bakken.

Lite har forandret seg siden den gangen, bortsett fra kanskje en liten detalj? Den ettermiddagen fisket jeg den samme gjenstanden 6 ganger, og det var en vinflaske hver gang!
Siden vi skulle ta vår årlige sommerferie i Norge var jeg fast bestemt på å overraske min bestefar i Bergen med en litt uvanlig gave fra en 8-åring. Uten å fortelle noen om det på forhånd!
Vi hadde alltid en veldig fullpakket bil og like før vi skulle sette av gårde satt jeg mine 6 vinflasker i bagasjerommet, på en diskré måte!
Vi ble selvsagt stanset like ved den Belgiske grensen av de lokale tollmyndighetene i en rutinekontroll. Jeg husker 3 ting veldig godt fra dette øyeblikket:
Trykk her for å lese hele historien

Det skjedde meg noe helt utrolig i helgen (som også har med min bestefar å gjøre), dette kan leses på:
NrK Hordaland og i Bergens Avisen (BA)

Vin til julematen og pinnekjøtt i postpakker!

Vintips 2014 uke 31

Kjære Vinvenn,

Alt gikk saktere før i tiden, og postforsendelser fra utlandet var ikke noe unntak. Da jeg som barn bodde i Bordeaux, sendte alltid besteforeldrene mine i Bergen julegavene i samme pakke som det «urøkte pinnekjøttet av lam». Pakken tok alltid et par uker i posten, og ble rutinemessig inspisert av diverse tolltjenester underveis. Resultatet var at det var umulig som barn, å ta feil av gaver som kom fra Bergen: de luktet sterkt av pinnekjøtt. Mange minner fra barndommen setter seg for livet, og jeg har aldri sett mine foreldre drikke øl og akevitt til pinnekjøttet. Det var alltid vin i glassene (fra Bordeaux).
Det er ingen tvil om at desember er måneden da mattradisjoner og drikkekultur settes i høysetet over hele landet. Øl og akevitt har vært trofaste følgesvenner til julemat i lange tider, og er det fremdeles for de fleste. Men mange drikker ikke øl, eller tåler ikke brennevin under en hel middag. Jeg vil derfor anbefale noen viner som jeg synes passer best til tradisjonsrike, norske juleretter.

Lutefisk (med sennepssaus, grov sennep, bacon, ertestuing, poteter)

Lutefisk er i seg selv ikke veldig sterk på smak. Det er stort sett tilbehøret som krydrer denne retten.
Vi må derfor ha en vin som kan utgjøre en motvekt for fedmen fra baconet og som har nok garvestoffer til å matche lutesmaken. Ertestuing og sennep er ganske runde og milde i smaken, og man trenger dermed en hvitvin med litt fedme/fyldighet, men samtidig med nok fruktsyre til å ”friske opp” og en god del restsødme i ettermaken. Det beste er å velge en god tysk spätlese eller en delikat hvitvin fra enten Loire eller Bordeaux – for eksempel en Vouvray demi-sec eller en Loupiac, cérons eller en ung og frisk Sauternes.

• Cremant Bordeaux fra Château Grand Housteau
• G de Guiraud fra Bordeaux
• Champagne Drappier Grande Sendrée 2004

Ribbetallerken (med brun saus, poteter, rødkål og svisker)
Ribbe er smaksrikt kjøtt med en saftig og rik tekstur. Her trenger vi en vin som gir en motvekt til fedmen i ribben, men som samtidig kan hente fram smaken av svin. Jeg anbefaler en rund rødvin fra et varmt område, med litt restsødme (fire til åtte gram per liter), litt krydder og en god og frisk syre.

• Château Grand Housteau rød  fra Bordeaux
• Quien Bordeaux
• Donna Tà Nero d’Avola 2012 Italia
• Begali  Valpolicella Classico Superiore Ripasso Italia
• Pavillon Saint-Pierre Côtes du Rhône

Pinnekjøtt(med kålrotstappe og poteter)
Smaksrikt kjøtt med mye salt og fedme. Pinnekjøtt passer best til en smaksrik og saftig vin rikelig med garvestoffer for å kunne absorbere litt av smaken og saltet, og kombinere sin fruktkarakter med duftene og smaken fra pinnekjøtt. Viner laget av Cabernet-druer egner seg veldig bra til denne fantastiske retten!

• Château Panet fra Bordeaux
• Château Bois-Martin

Kalkun og kastanjepuré
Her anbefaler jeg sterkt en ung, fruktig, krydret, solbær-, bjørnebær- eller kirsebæraktig vin, men som samtidig er strukturert og har nok garvestoffer, som  for eksempel en Pinot Noir fra Burgund.

• Louis Max Pinot Noir Haute Vallée
• Château Grand Housteau rød  fra Bordeaux
• Hautes Côtes de Beaune  Louis Max

Torsk
Torsk er en deilig fisk med en fin fasthet og konsistens, med en saftig og flott smak. Det beste er å nyte den sammen med en fruktig rødvin med middels fylde og middels garvestoffer – for eksempel en ung ueiket Bordeaux, Valpolicella, eller en ung Rhône.

• Begali Valpolicella Classico 
• Château Panet fra Bordeaux

Rakfisk
Det beste å drikke til rakfisk er en litt kraftig og oksidert hvitvin med en bra sødme som tyske Riesling fra Rhinen og østerrikske viner. Prøv gjerne også en frisk vin som dufter av blomster, sitrus og eksotiske frukter fra Côtes de Gascogne-distriktet.

• Domaine de Joy
• Champagne Drappier Carte Blanche Brut
• Cremant d’ Alsace Jean-Baptiste Adam Emotion

etablerte baser i Aversa, Capua, Puglia og Calabria. Fra disse basene lyktes de etter hvert i å erobre Sicilia og Malta fra Sarasenerne. Områdene de etter hvert styrte som hertug- eller kongedømmer var: 

Abruzzo, Puglia, Calabria, Campania, Malta, Napoli, Thessaloniki, og selvsagt Sicilia.

In Vino Veritas og "flytende julegaver

Vintips 2014 uke 30

Kjære Vinvenn,
Jeg har skrevet i et av mine tidligere vintips, at humor og vin ikke alltid er en like god kombinasjon, i hvert fall ikke for myndighetene i Norge.
Når man går inn i «den private sfære» er det fremdeles mange temaer som ikke alltid er like bra å ta opp under en god middag med vin.
Jeg nevner bl.a. alle private eller personlige saker som ikke er en «alle manns affære» bl.a. politikk, sex og religion er noen av dem. I Frankrike for eksempel, snakker man ikke om penger, og franskmenn blir sjokkert hver gang jeg forteller dem at i Norge kan skatten sjekkes på internett (kanskje mindre nå, siden man får vite hvem som har vært og sjekket din private skatt...).
Men det er et spørsmål jeg stilte en gang, som jeg fortsatt angrer på, den dag i dag. Nesten som jeg skulle spurt presten om Adam hadde en navle, spurte jeg en veldig hyggelig avholdsmann som hadde produsert verdens beste solbærsaft (og det mener jeg), hvor hans tomme flasker kom fra? Flaskene var alle av samme type, vinmonopolets 60 % brennevin, i en liters flasker.
Jeg følte meg dårlig den gangen, fordi alle sluttet å snakke, og fordi alle visste, men ingen skulle snakke om det! Jeg lærte mange nye norske uttrykk denne dagen, som «å tråkke i salaten» eller bedre sagt «tråkke i verdens beste solbærsaft produsent sine private affærer som ikke angikk noen andre i verden».

Derfor kan det av og til være litt farlig å drikke et glass vin for mye:
«In Vino Veritas»
Når vinen kommer inn, kommer hemmeligheter ut ...

Gjør noen ekstra glad til jul - bestill min nye bok i dag & hva er en god vin?

Vintips 2014 uke 29

Kjære Vinvenn,

Vin, det er livet, men hvor kommer vi(n) fra? Min nye bok er nå i produksjon (endelig), og jeg gleder meg til lanseringen, som blir mandag 8. desember 2014. Jeg har brukt  ganske mye tid , 5 år (med noen pauser), og jeg gir mye av meg selv i denne boken, som jeg mener blir en fin julegave til alle vinelskere som «tørster etter» mer kunnskap om  vin.
Uansett om man ser seg selv som en «vinekspert» eller ikke. Boken tar for seg  vinens lange historie, gjennom de siste 11.000 årene, og  gjennom alle epoker, med en del «vin-teressante» anekdoter. Dersom du liker å lese mine mange vintips, kommer du garantert til å like boken, og jeg lover at det ikke blir «tørr-lesing»!
Jeg skriver gjerne en personlig hilsen i den om du ønsker det, og garanterer levering før jul, hvis du bestiller en av de nærmeste dagene.
Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å bestille boken som firmagave i et større antall, så kan vi gi deg en bedre pris. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.eller les mer om boken her.
Tusen takk til de 600 som allerede har bestilt den, første opplag er på 2.500 eksemplarer!

Jeg får ofte det samme spørsmålet: hva er en god vin?
Livssyklusen til en vin har en eksepsjonell kurve, og levetiden avhenger av når (årgang), hvor (jordsmonn), hvordan (produksjonsmetoder) og av hvem (verdier og filosofien til produsenten) den ble produsert.
Enkelte viner er ment å drikkes unge, andre etter veldig lang lagringstid. Begge viner er gode, men har forskjellige bruksområder. Unge viner bevarer sine primære karakteristisketrekk, mens gamle viner utvikler tertiære duft- og smaker som kommer helt naturlig etter lang tid i flasken.
Min definisjon av en god vin kan være følgende: en god vin er en vin som er en god representant for en årgang, et  jordsmonn, et distrikt og en produsent, og som faller i smak hos vedkommende som skal drikke den. Fordi det egentlig er der det største problemet ligger. Viner som drikkes til feil tidspunkt, enten for sent eller for tidlig,  og/eller på en feil måte, med feil mat, feil temperatur, feil glass, eller feil lufting .
Men, uansett er en god vin først og fremst den som faller i din egen smak. Jeg holdt et foredrag for  en «litt kresen» vinklubb i sin tid, med dyre og gamle Bordeaux viner. Etter smakingen, kom en veldig hyggelig person med en svært personlig innrømmelse: « jeg liker mest av alt å drikke dyr og vellagret rødvin fra Bordeaux til ferske reker». Jeg sa først ingenting og han spurte meg om det var helt feil. «Det hadde ikke vært mitt første valg», svarte jeg, «for vinen og maten sin skyld. Men hvis det gjør deg glad og lykkelig, skal ikke jeg være en ny «vinmoralist», det finnes nok av dem fra før som sniffer korker, drikker etiketter og samler tomme vinflasker!
Men mitt tips i korte trekk er å alltid drikke en vin på toppen av sin egen syklus, til riktig mat, til riktig temperatur og i riktig glass. Du finner  svaret på alt dette i min første bok «Drømmer du nok?» som også kan bestilles hos oss. Men vinen skal også nytes med riktig selskap, det finner du ikke i bøkene!

Om å gå over grenser i vinbransjen, 3 gode viner og lansering av ny bok!

Vintips 2014 uke 27

Kjære Vinvenn,

Etterhvert har jeg lært meg at det er visse grenser man ikke skal gå over i Norge. En av dem er kombinasjonen humor og vin!
For et par år siden lanserte vi en god Médoc i vinmonopolets basisliste, og vi hadde lyst til å sette et «amerikansk preg» på flasken (ikke på vinen) ved å skrive et par linjer på engelsk.
På alle amerikanske viner står det skrevet en advarsel på baketiketten som ofte starter med «Caution: Consumption of alcoholic beverages ...»

Vi skrev på vår beste engelsk følgende setning: «Caution, consumption of alcohol may actually cause pregnacy».
Det gikk ikke mange dager før jeg fikk en telefon fra markedskonsulenten i vinmonopolets hovedkontor i Oslo, som spurte om dette var ment å være seriøst.
Jeg svarte ja, siden jeg kjenner mange som har havnet i den situasjonen!!
Et par dager senere mottok jeg et langt brev med beskjed om umiddelbart å sette nye etiketter på alle flaskene.

Dette kom kort tid etter en annen sak, som jeg mente skulle være selvironisk. Jeg hadde laget en fin bakside på en vinkatalog, med et par bilder av meg selv og følgende tema: Mitt første møte med Champagne! Jeg drakk ikke noe, hadde bare leppene mine på glasset, (noe som opplevdes ekstra surt!!) Og skrev denne teksten: «Nicolas, 1 ½ år, en kommende vinhandler.
Den gangen var det «russmiddeldirektoratet» (et svært lite sjarmerende navn for øvrig, som heldigvis ble forandret for et par år siden) som tok kontakt med meg, for å forklare hvor «kriminell» jeg hadde vært i dette tilfellet.

Selv om alkohol blir ansett som en meget seriøs samfunnssak (og en sikker inntektskilde) av myndighetene, er jeg fortsatt overbevist om at et fornuftig konsum av vin kan føre til et bedre liv, og til gode stunder, også preget av en sunn humor!

Denne uken vil jeg gjerne anbefale en hvit og en rød vin fra Bordeaux, og en champagne. Hvitvinen ble lansert i Basisutvalget til Vinmonopolet fredag 7. nov, og finnes nå i de fleste butikkene. Rødvinen ankom nettopp i en ny, fantastisk god årgang; 2010 – anbefales! Champagne Drappier Millésime d'exception ankom nylig med ny årgang 2009 (det finnes fortsatt noen flasker igjen i 2008).

 Hvorfor er det 12 flasker vin i en kasse (Bordeaux)?

Vintips 2014 uke 24

Kjære Vinvenn,

Vin har alltid spilt en viktig rolle i kristendommen, og derfor var det tidligere alltid 12 flasker i hver vinkasse fra Bordeaux. (Jeg skriver var, siden kasser à 6 flasker blir mer og mer vanlig, men da snakker man om halve kasser i Bordeaux ...).

På samme måte har de ulike flaskestørrelsene fått navn fra det gamle testamentet og jeg kan nevne noen av dem: Jeroboam (3 liter), Rehoboham (4,5 liter) Mathusalem (6 liter), Salmanazar (9 liter), Balthazar (12 liter), Nabuchodonosor (15 liter), Salomon (18 liter) og Melchizedech (30 liter). Tallet tolv er ikke tilfeldig, men er faktisk et hellig tall i det gamle og det nye testamentet! En av mine norske favoritt forfattere, Tom Egeland skriver faktisk om tallet tolv i sin siste bok ("Den 13. Disippel" - Aschehoug på Sider 317-318).

Jeg siterer: "Ja, hva er det med tallet tolv? Året har tolv måneder. Dagen og natten har tolv timer. Tolv er et perfekt tall i matematikk og i jødisk kultur. I astrologien finnes tolv stjernetegn. Bibelen er full av tall som gjentas og gjentas. Ikke minst tolv. Det hebraiske folks patriark Jakob hadde tolv sønner. Fra dem stammer Israels tolv stammer. I følge fjerde Mosebok sende Moses tolv spioner for å utforske Kanaan. I åpenbaringen sies det at det var 144 000 som fikk Guds segl i pannen. De samme 144 000 som Jehovas vitner tror skal overleve dommedag. Dette tallet fremkommer ved å gange tolv fra den gamle pakt med tolv fra den nye og videre med tusen, som representere det perfekte hele. I åpenbaringen hadde Jerusalems bymur tolv grunnsteiner, og det står at de tolv portene var tolv perler."
Salazar Nucci siterer fra hukommelsen: Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn. Det var navnene til Israelfolkets tolv stammer. Tre porter vendte mot øst, tre porter mot nord, tre mot sør og tre mot vest. Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnet til Lammets tolv apostler.
Johannes åpenbaring.
Kapittel 21, vers 12-14.
Og selvsagt henviser Evangeliene til Jesus tolv disipler.

Lansering av ny bok 8. desember: "Vin, det er livet!"

Vintips 2014 uke 26

Kjære Vinvenn,

I dag ønsker jeg å komme med en helt spesiell  god  og glad NYHET  til deg, fordi mandag 8. desember lanseres endelig  min nye vin-bok«Vin, det er livet!» 
Dette er en universell, historisk og høyst uformell reise i vinens forunderlige verden!

Den er ikke ment å være et oppslagsverk om vin, snarere tvert imot en personlig bok med store og små historier og betraktninger om vin, tolket i mitt hode, og påvirket av min gane og min fascinasjon for vin. Og selvfølgelig nettopp om og for vin, fordi denne mytiske drikken er og alltid har vært, så mye mer enn en alkoholholdig drikk. Den har vært brukt i mystiske, religiøse og humanistiske sammenhenger, og vært kilde til betydelig glede og inspirasjon, men også et middel til å skape makt, penger og sosial anerkjennelse.

I motsetning til min forrige bok («Drømmer du nok?»), som kun handler om vin, tar jeg denne gangen for meg også ulike historiske og kulturelle aspekter ved øl. Dette fordi jeg, mens jeg gravde i gamle arkiver og oppslagsverk på jakt etter vinens og vinkulturens historie fant så mye interessant om denne drikken, at jeg fikk lyst til å dele det også med deg. Som du vil se, er det mange artige parallelliteter.

Jeg har brukt 5 lange år, ved siden av min jobb og min  familie,  for å finne frem informasjon  i bøker, tidsskrifter og andre medier for å kunne skrive den.  Hvis du er interessert, så kan du gjerne bestille boken direkte fra oss i dag, og garantert få den før jul.
Jeg skriver gjerne en personlig hilsen i den hvis du ønsker det.

Den koster 250,- (frakt kommer i tillegg, men du kan også gjerne hente den hos oss på Skøyen, dersom du er i nærheten). Ved bestilling av 10 bøker eller flere, så kan du ta kontakt med oss for en bedre pris.

Du kan lese mer om boken, ved å trykke HER

En vulkansk" rødvin fra Sicilia

Vintips 2014 uke 21

Kjære Vinvenn,

Sicilia er en spennende region, og særlig når det gjelder vinproduksjon, og muligens er den en av verdens eldste.

Etter at fønikerne introduserte vin i Sicilia i perioden 1100-900 før Kristus, bidro grekerne i løpet av 500 år (fra det 8. årh. før KR. til det 3. årh.), med å forandre den lokale befolkningen til eksperter i vindyrking og til å bli vinelskere. Det romerske riket og den kristne kirke fortsatte samme vei, men vinproduksjonen tok en pause under de såkalte «barbariske invasjoner» i det 5. århundre etter Kristus, og særlig under «muslimske invasjoner» (827-878).

Det er takket være normannere at vinproduksjonen begynte å utvikle seg igjen. Noen normanniske grupper søkte sørover, og etablerte baser i Aversa, Capua, Puglia og Calabria. Fra disse basene lyktes de etter hvert i å erobre Sicilia og Malta fra Sarasenerne. Områdene de etter hvert styrte som hertug- eller kongedømmer var: 

Abruzzo, Puglia, Calabria, Campania, Malta, Napoli, Thessaloniki, og selvsagt Sicilia.

Det var Kongeriket av Aragón, og deretter spanjoler og mot slutten av det 18. århundre engelskmenn (Woodhouse) som bidro til enda mer ekspertise.

Ja, mange har vært innom Sicilia de siste 3000 år, nesten alle!

Om bordviner og eksklusive "gulvviner" i Marokko!

Vintips 2014 uke 19

Kjære Vinvenn,

Jobben som «vinhandler i Norge» består av mange hyggelige reiser rundt omkring, for å kunne presentere mine viner, de fleste steder hvor det finnes et vinmonopolutsalg. Da jeg startet i Norge i sin tid var det ca. 90 butikker, og i dag er det rundt 287 butikker!

I går kveld var jeg for første gang i Egersund, og jeg satt og ventet på toget mitt på en lokal kafe (neste stopp Sandnes). Ved siden av meg sitter 9 nydelige eldre damer som snakker om gamle dager, drikker kaffe, og spiser wienerbrød.
Jeg kan ikke la være å tenke på min bestemor fra Paradis i Bergen og hennes «berømte syklubb». Hun elsket «syklubben» som besto av barndomsvenninner, og de hadde flere treff i uken på Hotell Neptun eller på Hotell Norge. Da hun måtte følge etter sin mann til Casablanca, satt hun sitt liv og sin syklubb i parenteser i 17 lange år. I motsetning til min bestefar, trivdes hun aldri i Marokko og lengtet etter Norge, syklubben og familien.
Det finnes svært mange anekdoter om den tiden og jeg husker særlig to: Min bestefar hadde tilpasset seg svært godt til sitt nye liv i det franske Protektoratet og ble nesten som en «franskmann». Han drakk vin til alle lunsjene hjemme, men fikk ikke lov til å drikke av gjennomsiktige glass, eller ha flasken på bordet, for å ikke forstyrre sine tre døtre med synet av «alkohol». Jeg likte å spøke med han om at han var heldig som takket være hans fru, aldri fikk servert «bordvin» i Marokko, kun «eksklusive gulvviner».
Men den beste historien er nok at barn på denne tiden fikk servert vann som var blandet med litt rødvin (i ørsmå mengder) på skolen, den lokale franske «rød saft». Grunnen til dette er mange; enkelte sier at det er for å forsterke immunsystemet til barna, andre sier at det var for å dekke usmaken i vannet. Min bestemor ble så forskrekket over denne informasjonen, at hun gikk hver eneste dag, i den sterke solen til skolen, med en melkeflaske som hennes tre døtre skulle drikke til lunsj. Om melken var like frisk ved ankomst til skolen og hva som egentlig smakte best vet jeg dessverre ikke noe om!

Tidene har forandret seg, og barna får ikke servert vann med vin lenger. Mine besteforeldre har dessverre gått bort, noe som er helt naturlig, men av og til hadde jeg ønsket å ha muligheten til å invitere dem til en av mine smakinger i Bergen eller levere en kasse (gulv)vin til min bestefar.

Arcachon, mitt personlige vinmekka

(Château Guiraud, Château Doisy-Daëne, Domaine de Chevalier...)

Vintips 2014 uke 32

Kjære Vinvenn,

Jeg skrev i min forrige mail, at det kan være vanskelig å vende tilbake til jobben (og hverdagen) for de som har hatt en vellykket sommerferie.

Jeg trenger ikke å reise til andre siden av kloden for å komme til et eksotisk  reisemål. Jeg drar hvert år til et sted der naturen er mangfoldig og fredet, hvor man blir mett av havets delikatesser,  og der sol og hav får alle til å slappe godt av. Til og med de som er mest stresset av oss! Er du heldig kan du til og med svømme sammen med delfiner.
Dette stedet heter Arcachon-bukten, og ligger ca. 3-4 mil med bil eller tog fra Bordeaux-by. Les mer HER

For en som meg, som elsker  sjømat, tilbyr Arcachon nesten alt fra verdenskjente østers og  blåskjell til veldig stor fisk. På bildertil venstre  har du 2 store fisk som ble tatt av min fetter i sommer, på en nesten helt  vanlig fiskestang,  i sin lille båt på 14 fot! Ørnefisken (maigre på fransk) var på 1 meter og  43 cm,  og veide 28 kg og makrellstørjen (som er den største av tunfiskarten, thon rouge på fransk) var på hele 55 kilo. 
I Arcachon har vi Europas høyeste sandfjell på ca. 115 meter, men det er selvsagt ingen vinranker her. Er dette et problem for en vinentusiast?

 Det er der det begynner å bli ekstra interessant, for selv om det ikke er  vinproduksjon her, har de fleste gode og renommerte vinprodusentene  et feriehus der. Dette har gjerne  gått videre i generasjoner, med en anstendig og ofte gammel vinkjeller. Da er det deilig å ha  Pierre og Denis Dubourdieu (far og sønn) som nabo,  som henter en  gammel flaske Sauternes (uten etikett) som vi drikker til  aperitiff ved stranden. I sommer var jeg heldig nok en gang, og ble  bedre kjent med Monsieur Olivier Bernard, eieren av Domaine de Chevalier, Domaine de la Solitude og medeier i Château Guiraud, 1er cru en Sauternes.

Vinhandel er først og fremst menneskelig kjemi, og ikke bare finansielle og strategiske interesser. Der og da så ble det bestemt  (til min store stolthet) at vi  fra nå av, skal være  importør, med enerett til Norge, på hans viner Esprit de Chevalier rouge og Esprit de Chevalier blanc. Vi hadde verken penn eller papir med oss, så  for å gjøre det helt enkelt fikk vi én veldig hyggelig pris på disse nydelige  vinene akkurat der og da. Avtalen ble ikke underskrevet i blod, men i god rødvin!

Neste gang du spaserer i Arcachon, så husk og ikke bare se i vinbutikkvinduene,  men se også  opp på mennesker du treffer i gatene.
Det er kanskje de som produserer vinene  som krydrer ditt liv resten av året!

Fortsatt god "INDIAN NORWEGIAN SUMMER» !

Familien Drappier

Champagne Drappier - en liten familiebedrift, med  en annerledes produksjon- og livsfilosofi!

Vintips 2014 uke 32

Kjære Vinvenn,
Da jeg startet opp som vinhandler, i det forrige århundre (1993,) arbeidet jeg som eksport direktør for et stort Sør-Afrikansk firma. Min jobb var å bygge opp et eksportnettverk med Europa og Nord-Amerika, etter nesten 10 år med politisk og økonomisk blokade på sør-afrikanske produkter, og i dette tilfellet med vin.

Dette var en spennende, men samtidig usikker tid, siden ingen visste hva et eventuelt maktskifte kunne føre til. Det var også en « tid preget av frihet» som mange unge dessverre aldri får oppleve, det var nemlig en tid uten mobiltelefon og bærbar PC. Hotellrommene ble reservert, og avtaler gjort på forhånd via telefaks og fasttelefon. Og når vi skulle i et møte, sørget vi for å komme presis (ingen SMS som lød: «jeg kommer straks» eller «jeg er 5 minutter forsinket») og når vi var i et møte var vi 100 % til stede (vi sjekket ikke mobiltelfonen hvert 5. minutt).

Jeg hadde nettopp solgt 3000 flasker vin til en nye importør, og jeg skulle besøke han i 3 dager på en lokal messe i Brussel. Jeg ble samtidig kjent med andre produsenter, blant annet herr Michel Drappier fra champagnehuset med samme navn. Jeg smakte hans vidunderlige cuvéer og hørte han fortalte noen historier og visjoner med kjærlighet rundt hans champagner. Jeg likte svært godt å høre han fortelle meg om hans tette forhold til naturen (biodynamisk dyrking) og hans forsøk på å produsere champagne uten svovel (han var først ute!). Dette var nytt den gangen – les mer med å trykke HER.

Da vår importør kjørte til hotellet i Brussel hadde jeg riktignok deilige champagne-bobler i øyne. Jeg satt foran i bilen til min kunde og Michel Drappier satt i baksetet.
Jeg kjente en gjenstand under setet mitt, og lette med rask hånd, og trakk opp en stor pistol (som lignet veldig på Clint Eastwood sin i «Dirty Harry»-serien).
Min joviale importør skiftet umiddelbart ansiktuttrykk og kommanderte meg til å legge den på plass igjen, UMIDDELBART! Jeg gjorde det, og vi snakket ikke mer om dette.

Noen dager senere ringte jeg (fra min fasttelefon selvsagt) til min nye kunde, og sønnen hans svarte meg. Jeg lurte på om det var mulig å snakke med hans far, noe han svarte på veldig rolig med følgende setning: « det blir dessverre ikke mulig for øyeblikket» Jeg spurte når det hadde vært mulig, og han svarte igjen, og var veldig rolig i stemmen: «det vil ta en stund, min far sitter i arrest».
Faren ble sittende lenge for våpensmugling (Belgia var tydeligvis stort på det i 80. og 90. årene) og vinimport-virksomheten var dessverre bare et dekkfirma for ulovlige aktiviteter.

Michel Drappier og jeg har etablert et stort og godt vennskap siden den gang, og i år har hans Champagne Drappier Carte Blanche vært i basislisten til vinmonopolet i 17 år, en rekord! Tusen takk til alle trofaste Drappierkunder i Norge gjennom alle disse årene.
Drappier er mer enn bare en champagne, det er en liten familiebedrift, med en annerledes produksjon- og livsfilosofi!

I tiden fremover drikker vi mye musserende vin, og særlig champagne

Vinkultur i Norge fra 1920 til 1950

Vintips 2014 uke 17

Kjære Vinvenn,

Sommerferien er en god tid, og man kan gjerne nyte litt god vin i hverdagen! Men, det er ikke alltid like lett å komme tilbake til gamle rutiner igjen (les helg).Jeg leser stadig vekk  at nordmenn, somtidligere pleide å drikke vin nesten bare i helgene, er blitt mer «kontinentale» av seg og nyter nå et glass vin (eller flere) i ukedagene også.
Nordmenn har alltid hatt et ambivalent forhold til vin og alkohol generelt, og jeg kom over en interessant artikkel om «Kulturkampen om alkoholen» som bekrefter akkurat dette.

Artikkelen ble publisert 1. mars 2001 av historikeren Olav Hamran ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært medforfatter til Vinmonopolets historie og arbeider nå med en avhandling om vinens historie og holdninger til alkohol i Norge. Han skriver følgende:
«Fra 1920 og fram til om lag 1950 ble det i Norge utgitt et knippe vinbøker. Dette var bøker som fortalte om fine viner og noe om brennevin, om hvor dette kom fra og hvordan det skulle brukes. Flere av disse bøkene var skrevet av personer med tilknytning til vinhandlerbransjen og Vinmonopolet (1).  

I samme periode ble det utgitt omtrent like mange håndbøker eller lærebøker om alkoholspørsmålet. Avholdsbevegelsen satset på lærebøker i denne perioden, og disse utgivelsene var opptatt av alkohol problemet . Bøkene var ført i pennen av ledende norske avholdsfolk (2).

Disse to publikasjonstypene inneholdt svært forskjellige typer tekster, som likevel kan sies å handle om det samme. Begge kan leses som bruksanvisninger til alkoholen. Vinbøkene skal lære folk å drikke rett. Avholdsbøkene skal lære folk å ikke å drikke i det hele tatt.

Dannelsen og rusen
Lærebøkene i avhold og lærebøkene i vin har helt motsatte syn på hva kultur, dannelse og sivilisasjon er. Vinbøkene mener at vin er lik kultur og sivilisasjon. Sivilisasjonen var en eldre herre som støttet seg til vinstokken. Og andre ganger fulgte alkoholen i sivilisasjonens fotspor. Det ”er ikke det sted på kloden hvor civiliserte finnes, hvor ikke ordet cognac er kjent”, het det i en annen framstilling. (3)

I avholdslærebøkene var de alkoholholdige drikkevarene framstilt som en fiende av sivilisasjonen. Når barn ble oppdratt og dannet, skjedde det ved at sjølkontrollen og dømmekraften ble bygd opp. Disse kreftene holdt lidenskapene og driftene i tømme. Men alkoholen svekket nettopp sjølkontrollen og dømmekraften. Dermed slapp dyret i mennesket til, og det tok til med ”innholdsløst og flaut snakk”, irritasjon, slåsskamper og usedelige handlinger ”som man siden skammer sig ved”. I siste instans førte alkoholen til ulykker og død. Lærebøkene i avhold skildret hvordan alkoholen gjorde folk rå, ufine, dumdristige, usedelige og forbryterske. Budskapet var at alkoholen gjorde folk u-danna og samfunnet u-sivilisert.

Vinbøkene fortalte entusiastisk om alkoholvarenes tilkomst, behandling og bruk, men det er en ting ved alkoholvarene som ikke er nevnt med et ord: rusen. Den er imidlertid grundig beskrevet i avholdslærebøkene. Det er tilsynelatende noe paradoksalt i dette. Vinbøkene, som er skrevet for dem som blir beruset, sier ingenting om rusen, mens avholdsbøkene, som jo er for dem som ikke drikker, har med grundige beskrivelser av hvordan alkoholrusen arter seg.

Rusen utvikler seg slik: Det begynner med at en kjenner seg glad og ”opplivet”. Senere blir en ”løssloppen”. Men så blir en ”innbilsk, karslig og stortalende”. Selv om en tror en er vittig og kjenner seg varm og sterk. Men det er ”en” altså egentlig ikke. Og de ”bånd som eftertanke, selvkritikk og selvtugt legger over driftene og følelsene, løses, og man handler efter den første innskytelse uten å tenke på følgene”. Framstillingene er ofte svært utførlige her.

Etter dette går det nedover: ”Talen blir usikker og stammende. Bena lystrer ikke med viljen, og litt efter litt blir all bevegelse lammet. Personen faller om, prøver å reise sig, men faller tilbake igjen.” Den som drikker svært mye, faller deretter ”hen i dyp, dødlignende søvn” med ”snorkende åndedrett” – atter en detalj – og til slutt blir ”personen ufølsom for slag, støt og kulde”. Han blir totalt lammet, og ”åndedretten og hjertevirksomheten stanser og døden inntrer”. (4)»

Sannheten befinner seg som regel et sted mellom disse to standpunktene.

FOTNOTER
(1) Norske vinbøker i perioden: Kroepelien, Bjarne: Frankrikes vine (1922) og Sterke vine (1924), Greve, Gottfried H: Vin – kunsten å velge og vurdere den (1931) og Vin (1950), Frich, Øvre Richter og Wentzel, Kitty: Bordets glæder (1925), Berg, Hans: Bourgogne – Landet og Vinen (1930) og Svensson, Haakon: Vin og Brennevin (1953). 

(2) Noen sentrale avholdslærebøker: Halgjem, Arne og Østtveit, Augun: Lære- og lesebok om alkoholens virkninger (1925), Aas, Ingeborg (m. fl.): Lærebok i alkoholspørsmålet (1935), Redse, Emil: Håndbok i alkoholspørsmålet (1946), Alkoholen og samfunnet – N.S.U.A.s lærebok i alkoholspørsmålet (1953).
 (3) Svensson, s. 12, Greve (1931), s. 77. (4) Halgjem og Østtveit, s. 10.

Jeg ønsker deg en riktig god sensommer helg! 

Sukker i vin og riktig god høstferie!

Vintips 2014 uke 25

Kjære Vinvenn,
Du har sikkert lest om undersøkelser som viser at rødvin i små mengder kan bidra til å begrense faren for hjerte- og karsykdommer. Og andre mindre interessante undersøkelser, som motstrider dem!
Det er samtidig viktig å huske at en del røde viner inneholder store mengder antioksidanter som kan bidra blant annet til å styrke cellene i kroppen vår. Det er ikke bare rødvin som har helsebringende effekter (i små mengder), men også musserende vin!
Når dette er sagt, så er det flere ting det kan være greit å tenke på når det kommer til vin i hverdagen. Vin drikkes for å nytes, og sammen med nytelsen kommer også et par ting som er mindre positive og ikke fullt så helsefremmende. Hvis vi ser bort fra alkoholen i seg selv, som kan gi skader på skjelett og indre organer ved for høyt inntak, er sukkerinnholdet eller karbohydratnivået i vinen noe vi bør tenke på. Å drikke flere glass vin bidrar med mange tomme kalorier, og dersom det skal nytes hver dag, er det en fordel at den inneholder så lite sukker som mulig.
Det er greit å vite at ett gram alkohol gir omtrent dobbelt så mye energi som ett gram sukker. De fleste rødviner og hvitviner har flere kalorier fra alkohol enn fra karbohydrater.
Karbohydrater er en fellesbetegnelse på ulike sukkerarter. Noen av dem er små og enkle molekyler, mens andre er satt sammen som lange kjeder. Glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker) er eksempler på de minste sukkerartene.
Sukrose (rørsukker) er litt større, mens stivelse er et eksempel på langkjedet sukkermolekyl. Stivelse smaker også minst søtt. Karbohydratene som finnes i vin er glukose og fruktose.
Kroppen tar opp alle karbohydrater i form av glukose. Det betyr at den først må bryte ned både sukrose og stivelse. Spesielt er stivelse krevende for kroppen å bryte ned, og prosessen tar lenger tid enn for sukrose.
Derfor er det spesielt viktig for deg som er opptatt av helse at du finner ut hvor mye sukker hver enkelte vin inneholder.

I Norge finner du informasjon om sukkerinnholdet i dine favoritt viner med å klikke deg inn på www.vinmonopolet.no - men vær Obs! Informasjonen er lagt inn av vinimportørene selv og det er ikke alle som sjekker eller tar disse verdiene seriøst nok, dessverre...

Les også historien om vår diabetiske venn i Bergen, som ble frisk av vin ! Les mer her
Kilder: http://www.vinmonopolet.no og www.alakaroline.no

Bobler til 17. mai

Vintips 2014 uke 14

Kjære vinvenn,

Solen skinner  i Norge om dagen,  og 17. mai er her snart. Dette er en dag med høy ”bobler-i-glasset”-faktor, men visste du at bobler i musserende vin og særlig i champagne setter deg raskere ”i godt humør eller boblende glad” som man pleier å si på fransk. Men da må du bruke riktige glass som er renset og tørket med rent kaldt vann, (ikke såpe – akkurat som med ølglass) slik at boblene kommer bedre frem. Et riktig champagneglass skal være både høyt og smalt, slik at boblene og aromaene blir tatt godt vare på. Boblene er faktisk viktige i champagne, og man bruker gjerne en slags metafor for å beskrive effekten av champagnebobler i vårt hode. De ”setter seg under vår hjerne”, som plutselig blir lettere, og løfter oss opp fra stedet på en deilig måte; jeg liker å karakterisere disse boblene som selveste sjelen i champagne!

Ved Universitetet i Surrey (England) ble det foretatt en studie der tolv personer deltok. Seks av dem fikk servert frisk champagne i riktig glass, mens den andre halvdelen (stakkars) fikk servert champagne uten bobler. De som fikk servert normal champagne, fikk en høyere promille enn de som fikk servert champagne uten bobler (nemlig henholdsvis 0,54 mot 0,39 i snitt etter 5 minutter og ytterligere henholdsvis 0,7 mot 0,58 etter 40 minutter …).

Gratulerer med dagen Norge!

VIN OG KRIG...

Vintips 2014 uke 15

Kjære Vinvenn,

På fredag er det 70-år siden de allierte satt i gang sin operasjon i Normandie, og jeg vil gjerne hedre disse heltene med mitt dagens vintips.

Så å si samtlige kriger har opp igjennom historien medført et såkalt krigsbytte – for vinnerne. Krigsvinnerne har gjennom hele verdenshistorien plyndret de beseirede land for deres skatter, og ikke minst de gode drikkevarene. For eksempel ranet prøysserne (og deres allierte) Frankrike for 600 000 flasker champagne i perioden 1814 og 1815.

De fleste kulturskatter som stjeles på denne måten, som for eksempel malerier og skulpturer, blir tatt godt vare på og ikke ødelagt, eller blir borte (de blir stort sett bare kikket på og beundret). Vinskattene derimot går til grunne; de blir drukket opp, i verste fall uten å bli satt pris på. Denne tanken sliter mange vinelskere med. Hvor mange flotte, noble, ja nesten adelige flasker ble ikke urettmessig konsumert av "uverdige" mennesker?

Nazistene stjal mengder av edle viner under den andre verdenskrig. Massemorderne Goering og Goebbels, for eksempel, var pasjonerte vinkjennere som (dessverre) yndet å sette til livs superbe viner som Carbonnieux 1928, Chambertin 1913, Richebourg 1929, Latour 1928, Yquem 1913 og Bollinger 1911. Jeg spør meg selv; hvordan man kan bli så sivilisert og dannet med vin, og så bestialsk ellers?

Det er et lite unntak om disse «forsvunnet for alltid-vinskattene»: 4. mai 1945 gikk en fransk divisjon inn i «Hitlers' ørnerede» og fant mengder av flasker som ble stjålet under krigen – trykk her

I løpet av sommeren 1940 ble to vinimportører fra Bremen i Tyskland utnevnt av den tyske regjering til agenter for import av vin fra Frankrike, eller på tysk «Beauftragter für den Weinimport aus Frankreich», noe som franskmennene døpte om til «Weinführer». Adolph Segnitz (A. Segnitz & Co.) ble ansvarlig i
Burgund, Otto Klaebisch (Matteüsmüller) i Champagne, og Heinz Bömers (Reidemeister & Ulrichs) ble plassert i Bordeaux.

Franskmennene fikk bare lov til å drikke 2 liter vin pr hode pr uke, og litt senere kun for menn. De vurderte en stund å få det ned til 1 liter pr uke, men tyskerne satt seg imot. De ble redde for at en så upopulær avgjørelse kunne få alvorlige konsekvenser blant befolkningen.

Ca. 312 millioner flasker ble ekspedert fra Frankrike til Tyskland fra 1940 til 1945.
Bömers i Bordeaux gjorde mer godt enn vondt, og plyndret ikke kjellerne til de beste slottene som han ble beordret av Goering.

Bömers og hans avdøde far hatet Goering (Goering ble valgt i Bremen) og han hadde vært praktikant hos mange av slottseierne eller négociants (Vinhandlere) i Bordeaux, og hadde et stort kjennskap til det vinøse miljøet og mange venner. Hans far eide Château Smith Haut-Lafitte frem til 1919. Han kjøpte vin kun fra slott som tappet selv, betalte mer enn forventet og hjalp til og med en del slott å bli kvitt mindre bra årganger.

Rimelige og gode Bordeaux til sommermaten
fra Quien & cie og Stéphane Quien.

Vintips 2014 uke 16

Kjære Vinvenn,

På en av mine mange vinsmakinger, kom en ansatt fra vinmonopolet bort til meg. Han hadde smakt veldig mange viner fra hele verden hos mine kolleger og konkurrenter.
Han smakte 3 Bordeaux-viner hos meg og sa følgende: «Jeg glemmer hver gang hvor godt en god Bordeaux kan smake! Dette er egentlig det beste jeg har smakt i dag».
Dette gikk rett inn i hjertet mitt (som Bordeaux-mann) og det fikk meg nesten øyeblikkelig til å tenke på en hyggelig slektning i Bordeaux, Philippe Quien, «Négociant en vins» (vinhandler) i Quien & Cie. Philippe overtok firma etter sin far Otto i 1960 og sin bestefar Gustav Quien, som grunnla firma i 1877.
Det var nemlig han som første gang lærte meg å alltid ha en positiv tankegang og logikk rundt Bordeaux-viner. Alt dette kan oppsummeres i en setning: «I Bordeaux, vet du Nicolas, har vi ingen dårlig årganger! Vi har bare enkelte årganger som er bedre enn andre...».

Hans filosofi var kanskje en smule overdrevet, men det var like godt ment som det å alltid se på en flaske eller et glass som halvfullt fremfor halvtomt. Man kommer alltid litt lenger med litt optimisme eller humor. Og humor det har absolutt Philippe Quien, han fortalte meg denne historien:Under Vinexpo i Bordeaux i 2003 (verdens største vinmesse), fikk han besøk av en engelsk importør. Jeg må nok komme med en viktig presisering: importøren hans var av den eldre garde, og var ikke så opptatt av å være nøktern bak rattet. Ting har heldigvis forandret seg dramatisk de siste årene, og franskmenn er også blitt mye mer lydige når det gjelder alkohol og kjøring. 

Den engelske herren var veldig tørst på restauranten, mens hans kone og Philippe Quien holdte seg til vann og moderate mengder vin. Etter restaurantbesøket skulle de kjøre til sine respektive bosted i hver sin bil. Herr Quien i den første bilen for å vise veien. Ute i Médoc ble de stoppet av politiet for en alkoholkontroll. Det var ingen gatelys, så politibetjenten gikk med promilleapparat til det engelske ekteparet og banket på bilvinduet til hans kone. Hun gikk ut av bilen , blåste grønt i maskinen og fikk lov til å kjøre videre. Politimannen så ikke at rattet i den engelske bilen sto på den andre siden. Bak rattet satt en ganske blek og forskrekket engelskmann som fikk seg en stor lærepenge. Håper at han husker historien selv også, hver gang han setter seg bak rattet. Dette setter jeg stor pris på i Norge, og har alltid beundret nordmenn for bl.a. for dette!

"Nei takk, men Pétrus er ingen vin for meg..."

Vintips 2014 uke 10

Kjære Vinvenn,

Pétrus er et av verdens mest renommerte slott, og ligger i Pomerol-distriktet, ikke langt fra Saint-Emilion i Bordeaux (Frankrike).
Pétrus er ikke kjent på samme måte som de andre praktfulle eiendommene i dette området, hverken for sitt prestisjefulle slott med unik arkitektur, eller for flotte hager rundt eiendommen. Nei, og de er heller ikke kjent for sin lange historie.

Navnet Pétrus er først og fremst et sted, midt på platået i Pomerol-distriket. Det finnes ingen slott på eiendommen, bare et varehus som ble bygget i løpet av de siste årene med et enkelt smaksrom.

Pétrus bruker derfor (og av gode årsaker) ikke Château (slott) i navnet sitt på etiketten.
Historien er veldig kort: Vinmarkene ble kjøpt i 1925 av Madame Loubat fra Libourne. Libourne selger vin fra Saint-Emilion og Pomerol, mens Bordeaux selger vin fra Médoc og Graves. Libourne har alltid vært en (hoved) konkurrent til Bordeaux by.

Arvingene solgte Pétrus til vinhandleren Jean-Pierre Moueix, og siden 2011 har hans sønn Jean-Francois Moueix drevet stedet, mens hans andre sønn Christian har hatt ansvaret for salget.

Pétrus er den dyreste Bordeaux-vinen, og den 5. dyreste vin i verden, etter 4 fra Burgund. De store årgangene er 1929, 1945, 1946, 1947, 1961, 1962, 1982, 1989, 1990, 2000, 2005, 2009 og 2010.

Prisen pr flaske varierer fra 600 euro til 3000 euro for en stor årgang, og opptil 15.000 euro for en eksepsjonell årgang som 1946 og 1962.

Det finnes ingen skilt som indikerer veien til Pétrus, bare en liten beskjeden « navnelapp » med Pétrus på ringeklokken. I utgangspunktet tas det ikke imot noe besøk, bortsett fra ca. 600 personer i året: journalister, gode kunder, forretningspartnere eller kjendiser.

Sommeren 2007 hadde jeg avtalt en visning og smaking, med Edouard Moueix, som er barnebarnet til Jean-Pierre. Jeg hadde med meg min kone og noen kunder med familie fra Norge. Tilsammen var vi 8 personer, det vil si 1,3 % av Pétrus årlige besøkskvote. Jeg hadde bedt alle om å kle seg pent, dvs. dress for menn og kjole for kvinner.
Jeg har ventet lenge med å skrive denne historien, fordi denne dagen gikk dessverre ikke alt som det burde, og selv etter mange år, er ikke alt like enkelt å svelge.

Det som skjedde først var at en av de «ekstra mannlige gjestene» ankom rett og slett i shorts og T-shirt. Om så dette ikke var pinlig nok, stilte han det ene dumme spørsmålet etter det andre under hele omvisningen ute (denne mannen kunne ingenting om vin og etter min mening, det var ikke dagen eller plassen for å starte opplæringen), og han var heller ikke til å stoppe.
Men til slutt gjorde de en stor ære for oss, og åpnet en flaske fra 2005 til 3000 euro den gangen (4628 euro i dag på market). Flasken ble delt likt i 8. glass, til en verdi av litt over 3200,- per glass.
Herr Moueix serverer nesten etter et religiøst rituale, et glass til hver av oss. Mannen i shorts og T-shirt lukter raskt på vinen, ser på oss, setter glasset tilbake på bordet (uten å smake en gang) og sier uforskammet: «nei takk, Pétrus er ingen vin for meg..»
Dette er et av øyeblikkene i mitt der jeg kunne ha sunket 10 meter under jorden.

Produksjon av vin i sør-Sverige?

Vintips 2014 uke 13

Kjære Vinvenn,
I takt med spredningen av kristendommen, utviklet det seg vinkulturer i Øst og i Nord av Europa. Takket være global klimaoppvarming som denne gangen ikke ble sett som på som en katastrofe, men tvert imot!
Fra begynnelsen av middelalderen ble det mulig å dyrke vin i hele Rhinland. Det ble til og med plantet vinstokker i Nord-Tyskland, Sør-Sverige, Russland, Danmark, England, Irland og i Polen. I det 13. århundret hadde den europeiske vinutviklingen nådd sine ytterste grenser i Nord og stoppet på i den 57. breddgrad. Med andre ord til Pommern, som omfatter et betydelig område i det nordlige del av Polen, Tyskland og Kurland (østdelen av Litauen).

Men det ble ingen suksess og lovende vinøs fremtid for disse «litt eksotiske» og helt nye vinområdene. Importert vin har alltid vært en luksusvare, som de fleste ikke hadde råd til. Befolkningen hadde ikke råd, forståelse, kultur eller tilgang til vin, og til og med de lokale religiøse menighetene og kirkene foretrakk smaksmessig å importere det meste av vinen fra utlandet. Så langt nord i Europa ble druene «modne nok» hvert 5. år i snitt, og vinen var så syrlig at den ble funnet et godt passende ordspråk for anledningen:
«For å drikke denne vinen, bør man være 4 personer og ha en vegg. En som skjenker vin, en som drikke den, 2 som holder den som drikker den og en vegg bak for å unngå at den som drikker den flykter bakfra!»

Kilde : Jean-Pierre Saltarelli, Les vins des papes d'Avignon, Bulletin de la Société scientifique, historique et archéologique de la Corrèze, T. 127, 2007. På side 80.